Ok, prøv denne:
1) Gå til googles søkeside.
2) Skriv inn "failure" i søkefeltet.
3) Trykk på "Jeg prøver lykken"-knappen.
Hva venter du på?
How Would This Be a Crime?
for én uke siden
mandag, oktober 31, 2005
onsdag, oktober 19, 2005
Norge i revers
Etter at den frihetselskende Bondevik-2-regjeringen måtte gi fra seg nøklene til regjeringsminibaren til de rød-grønne, har det blitt erklært retningsskifte i norsk politikk. Særlig de siste årenes forsøk på å avskaffe alle trafikkregler, det høyresiden kalte ”privatisering av trafikk-etikken”, står for fall.
- De rødgrønne setter Norge i revers, raser FrPs Siv Jensen.
Og på debattsidene til Vredens Gnag går debatten friskt:
Lars Sponheim maler fanden på veggen. Og nok en gang ligner fanden mistenkelig på Gerd-Liv Valla. Dagfinn Høybråten frykter på sin side at familiepolitikken blir skadelidende:
- Skal veien fra Soria Moria være full av vikepliktskilt og trafikkontroller? Jeg hadde håpet på litt mer fokus på barna, altså de som er fruktene av et kirkelig inngått heterofilt forhold.
- De rødgrønne setter Norge i revers, raser FrPs Siv Jensen.
Og på debattsidene til Vredens Gnag går debatten friskt:
Hvorfor skal staten fortelle oss hvordan vi skal kjøre i trafikken? Ansvaret må ligge hos hver enkelt bilist! Det er vel sånn at folk har ansvar for egne liv her i landet, er det ikke? Nå må politikerne slutte å detaljstyre livene til folk, vi ønsker ikke å være en Sovjetstat.
Skrevet av Dull Bull — 19 Okt 2005, 10:42
Personlig synes jeg statsmakten blander seg inn i ALTFOR mye av mitt privatliv som det er. Om en mørkhudet, ikke-vestlig og antakelig kriminell muslim skulle bli truffet av bilen min, får det være hans ansvar. Man velger selv om man vil delta i trafikken eller ikke. Staten skal ikke passe på alt og alle!
Skrevet av Bloggehelten Vikingman — 19 Okt 2005, 11:02
Drittlei av å få ei stor nisselue dratt over trynet av politikerne. Ingen skal bestemme hvordan jeg skal kjøre. Norge var i ferd med å bli et ganske fritt land med den forrige regjering. Det skal bli farlig spennende og se hva de vil gjøre med oss nå!!! Heia Kristin
Skrevet av Lars Kristian — 19 Okt 2005, 11:08
Lars Sponheim maler fanden på veggen. Og nok en gang ligner fanden mistenkelig på Gerd-Liv Valla. Dagfinn Høybråten frykter på sin side at familiepolitikken blir skadelidende:
- Skal veien fra Soria Moria være full av vikepliktskilt og trafikkontroller? Jeg hadde håpet på litt mer fokus på barna, altså de som er fruktene av et kirkelig inngått heterofilt forhold.
torsdag, oktober 13, 2005
Nobelprisen til Pinter
Svenska Akademien fikk mye tyn i fjor for å ha gitt litteraturprisen til Elfriede Jelinek. Hvis noen gir dem tyn for årets pris skal jeg erklære kritikerne bitter krig. Aldri har en pris vært mer fortjent.
For i år gikk den til Harold Pinter.
Pinters dramatikk fra debuten i 1957 frem til hans nyeste korttekst Press Conference fra 2003, står i en egen klasse - ingen andre samtidige dramatikere er i nærheten av hans språkkunst, rytme, tematikk og humor. Jon Fosse kan ta seg en bolle.
[Kva sa du?
Ein bolle
Kva?
Bolle
Kvifor?
Lang stille
Berre om du spanderar]
Jeg har selv satt opp Pinters Elskeren og Kjøkkenheisen. Neste år skal vi sette opp One for the Road. Å jobbe med Pinter-tekster det mest givende jeg vet om.
Så her er en oppfordring: unn deg en Pinter i dag! Gå på biblioteket, gå til P-hylla og finn fram (eksempelvis:) No Man's Land, Moonlight eller The Caretaker.
Eller sjekk ut Pinters hjemmeside.
Og les i alle fall Svenska Akademiens notis om Pinter.
For i år gikk den til Harold Pinter.
Pinters dramatikk fra debuten i 1957 frem til hans nyeste korttekst Press Conference fra 2003, står i en egen klasse - ingen andre samtidige dramatikere er i nærheten av hans språkkunst, rytme, tematikk og humor. Jon Fosse kan ta seg en bolle.
[Kva sa du?
Ein bolle
Kva?
Bolle
Kvifor?
Lang stille
Berre om du spanderar]
Jeg har selv satt opp Pinters Elskeren og Kjøkkenheisen. Neste år skal vi sette opp One for the Road. Å jobbe med Pinter-tekster det mest givende jeg vet om.
Så her er en oppfordring: unn deg en Pinter i dag! Gå på biblioteket, gå til P-hylla og finn fram (eksempelvis:) No Man's Land, Moonlight eller The Caretaker.
Eller sjekk ut Pinters hjemmeside.
Og les i alle fall Svenska Akademiens notis om Pinter.
fredag, september 09, 2005
Powells skam
Husker du februar 2003?Det gjør Colin Powell. Han var USAs utenriksminister den gangen, og foran FNs sikkerhetsråd og hele verden la han frem beviser for at Irak hadde mengder av masseødeleggelsesvåpen klar til bruk. Mange trodde på Powell - han er en dyktig politiker og lett å ha tillit til.
Men Powell løy.
Kanskje visste han det ikke selv. Men innerst inne hadde nok Colin en nagende mistanke om at alt bevismaterialet CIA hadde utstyrt ham med var diktning og tankespinn.
Det vet han nå. Det vet hele verden nå. Powell skammer seg:
- "Den talen er en skamplett på rullebladet mitt. Jeg var den som presenterte dette til verden på vegne av USA, og dette vil alltid være en del av mitt rulleblad."
Kanskje andre også hadde hatt godt av å si dette høyt? Trodde du på Powells tale? Trodde Kristin Krohn Devold på USAs bevis? Når noen fører deg bak lyset, lyver deg opp i ansiktet, og bruker den løgnen til å gå til krig: hvordan reagerer du? Trekker du bare på skuldrene, legger fra deg avisa og glemmer hele greia?
Du er ikke alene. Hele verden er med deg. Vi har kort hukommelse, og tilgir det meste. Som ei mishandlet kone som alltid tar sin voldelige løgner av en ektemann i forsvar.
onsdag, september 07, 2005
Ros til Dagbladet
Men først litt ris...
Den 21. mai skrev jeg et innlegg om en uttalelse fra Dagbladets sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen. Spørsmålet var om Dagbladet måtte vie førstesider og lange artikler på Idol-konkurransen, og Eriksens svar var: "Hvis ikke Dagbladet og Aftenposten kan skrive om det som samler en fjerdedel av befolkningen rundt tv-skjermene i kveld, da blir vi kjedelige."
Vel, kjære sjefsredaktør: fasiten har kommet inn. I dag ble det nemlig kjent at "Dagbladet hadde sin dårligste salgsdag i år med førstesideoppslaget "Jentene avgjør Idol". Det solgte i 111.000 eksemplarer."
Vi vil nok ikke ha Idol og kjendisstoff i Dagbladet. Vi vil ha mer innhold og bedre journalistikk.
Så, endelig, kommer litt ros: Dagbladets Mina Hauge Nærland har involvert seg aktivt i bloggosfæren, og skrevet denne artikkelen. Hun har tatt pulsen på debatten rundt ikke-vestlig innvandring på norske blogger - i likhet med mitt innlegg forleden. Nærlands artikkel er godt skrevet, basert på originale metoder - rett og slett god journalistikk.
Den 21. mai skrev jeg et innlegg om en uttalelse fra Dagbladets sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen. Spørsmålet var om Dagbladet måtte vie førstesider og lange artikler på Idol-konkurransen, og Eriksens svar var: "Hvis ikke Dagbladet og Aftenposten kan skrive om det som samler en fjerdedel av befolkningen rundt tv-skjermene i kveld, da blir vi kjedelige."
Vel, kjære sjefsredaktør: fasiten har kommet inn. I dag ble det nemlig kjent at "Dagbladet hadde sin dårligste salgsdag i år med førstesideoppslaget "Jentene avgjør Idol". Det solgte i 111.000 eksemplarer."
Vi vil nok ikke ha Idol og kjendisstoff i Dagbladet. Vi vil ha mer innhold og bedre journalistikk.
Så, endelig, kommer litt ros: Dagbladets Mina Hauge Nærland har involvert seg aktivt i bloggosfæren, og skrevet denne artikkelen. Hun har tatt pulsen på debatten rundt ikke-vestlig innvandring på norske blogger - i likhet med mitt innlegg forleden. Nærlands artikkel er godt skrevet, basert på originale metoder - rett og slett god journalistikk.
søndag, september 04, 2005
Problemet med nettdebatt
Det er viktig å debattere USAs rolle i internasjonal politikk. Men det er nesten umulig. Det er viktig å debattere ikke-vestlig innvandring knyttet til kriminalitet. Men det fungerer rett og slett ikke.
For hver intelligente, velartikulerte blogger som debatterer pro USA og/eller kontra ikke-vestlig innvandring (og hvorfor skal de to alltid henge sammen?), finnes et par hundre individer med degenererte, rasistiske og menneskefiendtlige synspunkter. Og på nettet roper som kjent alle like høyt.
Kjære "pro-USA-kontra-innvandring-blogger":
Hvordan føles det å få små Goebbels-papegøyer på skuldrene til enhver tid, som hyler og bærer seg, og driter på skuldrene dine med slike innlegg (fra db.no):
Beklager, men dere virker nemlig ikke så ukomfortable med det halehenget dere har fått. Dere får lassevis med lesere og kommentatorer - og brorparten av dem er bleike, sinte menn i blodtåka. Og vet dere hva, kjære "pro-USA-kontra-innvandring-bloggere"? Dere utstyrer disse sinnsforvirrede menneskene med argumenter. De leser deres velartikulerte og etterettelige innlegg, tygger det, og kaster det opp igjen rundt om i bloggosfæren, med de samme gamle refrengene (og dette er bare de snilleste):
- Det finnes en "politisk korrekt mafia", styrt av SV
- Alle muslimers ypperste mål er å ha et sugerør i statskassa, inntil de sprenger seg selv i lufta
- Aha, men først etter de har gjort Norge til en islamsk nasjon
- Og skriv for helvete ikke islam med stor -i
- Hadde det ikke vært for USA, hadde vi alle snakket tysk nå
- Ha ha, vi ler av all kritikk mot USA og Bush - så naive og PK dere er haha
OK, tankeeksperiment: la oss si at jeg hadde like mange lesere som eks. politikkbloggen på dagbladet.no. De aller fleste svar på dette innlegget ville antakelig vært fra de nevnte Himmler-papegøyer som hadde slengt skjellsord og drøvtygde argumenter skjult bak mye orddeling og kjip grammatikk. Men så hadde det kommet et par velformulerte, rasjonelle svar fra høytaktede "pro-USA-kontra-innvandring-bloggere" - som kanskje hadde svart noe i denne retning:
- Venstresiden har også svin på skogen
- Ytringsfriheten må gjelde også de upopulære ytringene
- Osv.
Beklager, men slik jeg ser det fremtrer dere mer som et rasjonelt alibi for frådende ekstremisme, enn som reelle deltakere i en samfunnsnyttig debatt. Ikke fordi dere ikke har menings rett. Ikke fordi debatten om USA og om ikke-vestlig innvandring ikke er viktig. Først og fremst fordi dere nekter å feie for egen dør.
For hver intelligente, velartikulerte blogger som debatterer pro USA og/eller kontra ikke-vestlig innvandring (og hvorfor skal de to alltid henge sammen?), finnes et par hundre individer med degenererte, rasistiske og menneskefiendtlige synspunkter. Og på nettet roper som kjent alle like høyt.
Kjære "pro-USA-kontra-innvandring-blogger":
Hvordan føles det å få små Goebbels-papegøyer på skuldrene til enhver tid, som hyler og bærer seg, og driter på skuldrene dine med slike innlegg (fra db.no):
dine billige sv teorier
Skrevet av anonym 04.09.05 13:21
holder ikke vann. Dere sosser, skal alltid hakke på USA, og synes synd på negrene. Sannheten, er a negrene i USA, har samme mulighet som alle andre, hvite, gule eller røde. At så mange av dem, blir hengende i sumpa, har helt klart , rasemessige årsaker. Alle raser, er ikke like bra . Det er mange muslimer blant negrene, da islam ser ut til å ha en viss gjennomslagskraft i det svarte miljøet der borte. Islam , er som vi vet, en meget destruktiv religion, og kan ha bidratt til å øke problemene i forbindelse med orkanen. Muslimenes konspirasjoner, kjenner ingen grense, og blandingen islam og negre, er eksplosiv.
Beklager, men dere virker nemlig ikke så ukomfortable med det halehenget dere har fått. Dere får lassevis med lesere og kommentatorer - og brorparten av dem er bleike, sinte menn i blodtåka. Og vet dere hva, kjære "pro-USA-kontra-innvandring-bloggere"? Dere utstyrer disse sinnsforvirrede menneskene med argumenter. De leser deres velartikulerte og etterettelige innlegg, tygger det, og kaster det opp igjen rundt om i bloggosfæren, med de samme gamle refrengene (og dette er bare de snilleste):
- Det finnes en "politisk korrekt mafia", styrt av SV
- Alle muslimers ypperste mål er å ha et sugerør i statskassa, inntil de sprenger seg selv i lufta
- Aha, men først etter de har gjort Norge til en islamsk nasjon
- Og skriv for helvete ikke islam med stor -i
- Hadde det ikke vært for USA, hadde vi alle snakket tysk nå
- Ha ha, vi ler av all kritikk mot USA og Bush - så naive og PK dere er haha
OK, tankeeksperiment: la oss si at jeg hadde like mange lesere som eks. politikkbloggen på dagbladet.no. De aller fleste svar på dette innlegget ville antakelig vært fra de nevnte Himmler-papegøyer som hadde slengt skjellsord og drøvtygde argumenter skjult bak mye orddeling og kjip grammatikk. Men så hadde det kommet et par velformulerte, rasjonelle svar fra høytaktede "pro-USA-kontra-innvandring-bloggere" - som kanskje hadde svart noe i denne retning:
- Venstresiden har også svin på skogen
- Ytringsfriheten må gjelde også de upopulære ytringene
- Osv.
Beklager, men slik jeg ser det fremtrer dere mer som et rasjonelt alibi for frådende ekstremisme, enn som reelle deltakere i en samfunnsnyttig debatt. Ikke fordi dere ikke har menings rett. Ikke fordi debatten om USA og om ikke-vestlig innvandring ikke er viktig. Først og fremst fordi dere nekter å feie for egen dør.
søndag, august 28, 2005
Nå kommer sosialistene og tar deg...
Valget nærmer seg som en løpsk dampveivals med kurs mot en barnehage for døvstumme barn med koordinasjonsvansker. I den forbindelsen kjører Adresseavisen et velgerpanel, der utvalgte Trondheimsborgere lufter sine politiske oppfatninger. Det er ikke pent å henge ut folk, men den godeste Nikolas Adam i Adressas velgerpanel får ha meg tilgitt. Han kunne jo valgt å holde kjeft.
Innlegget hans bærer tittelen ”Høyere skatt er dårlig.” Javel. Greit, tittelen skjemmer ingen. Men sjekk hvordan Adam følger opp (direkte sitat, men ikke mobb grammatikken, han er gresk):
Hvem er disse sosialistene det snakkes om i valgkampen? De er visst nok veldig skumle, ute etter å rasere alt som er fint og glimrer av gull her i Norge. Kanskje ”sosialist” er synonymt med ”muslim”? De tillegges mange av de samme destruktive egenskapene, i tabloide fora. Kanskje vår kjære Nikolas kan gi oss flere spor?
Okay, sosialistene vil altså at alle skal være fattige – og de vil ha hånda si inne i lommepengene dine. Ble vi klokere? Vel, heldigvis gir Nikolas oss flere kjennetegn for å kunne kjenne igjen denne rare og sjeldne fuglen. Sosialistene vil:
- at det skal være ulønnsomt å jobbe.
- at ingen skal orke å skape nye arbeidsplasser.
- at alle skal være ansatt i offentlig sektor.
- at vi skal stenge oss inne i Norge og tro at vi klarer alt selv.
Takk for informasjonen, Nikolas Adam. Som sagt, det er ikke meningen å henge deg ut. Det klarer du fint selv.
Innlegget hans bærer tittelen ”Høyere skatt er dårlig.” Javel. Greit, tittelen skjemmer ingen. Men sjekk hvordan Adam følger opp (direkte sitat, men ikke mobb grammatikken, han er gresk):
”Jeg er lei av å høre sosialistene, med SV i spissen, si at regjeringen gir skattelette til de som har mye fra før. De fleste som har fått skattelettelse i de siste årene er de som har en vanlig inntekt. Hva er forslaget fra sosialistene? Å øke skattenivået i Norge. Hvem skal først merke dette? De vanlige lønnsmottakere!”
Hvem er disse sosialistene det snakkes om i valgkampen? De er visst nok veldig skumle, ute etter å rasere alt som er fint og glimrer av gull her i Norge. Kanskje ”sosialist” er synonymt med ”muslim”? De tillegges mange av de samme destruktive egenskapene, i tabloide fora. Kanskje vår kjære Nikolas kan gi oss flere spor?
”Sosialistene vil skape et samfunn hvor alle er like, men da blir alle like fattig! Politikere fra sosialistisk sida vil at de skal bestemme for hva folk vil gjre med sine penger, de vil ha en hånd inn i folkets lommepenger og forsyner seg fritt!”
Okay, sosialistene vil altså at alle skal være fattige – og de vil ha hånda si inne i lommepengene dine. Ble vi klokere? Vel, heldigvis gir Nikolas oss flere kjennetegn for å kunne kjenne igjen denne rare og sjeldne fuglen. Sosialistene vil:
- at det skal være ulønnsomt å jobbe.
- at ingen skal orke å skape nye arbeidsplasser.
- at alle skal være ansatt i offentlig sektor.
- at vi skal stenge oss inne i Norge og tro at vi klarer alt selv.
Takk for informasjonen, Nikolas Adam. Som sagt, det er ikke meningen å henge deg ut. Det klarer du fint selv.
tirsdag, august 23, 2005
Grenser for toleranse III
søndag, august 21, 2005
Dagens anbefaling
For alle som er interessert i film vil jeg gjerne anbefale å ta en titt på denne bloggen. Det finnes sørgelig få nettsider som er genuint interessante og lesbare, i alle fall her i filmverdenens bakgård, Norge. Gjemmestedet, som bloggen heter, skrives av to filmentusiaster som holder seg herlig oppdatert på det meste som rører seg rundt det hvite lerretet. De har jevnlige filmanmeldelser, lenker til nye trailere og generelle diskusjoner rundt det som rører seg i filmverdenen.
Sidene oppdateres dessuten flittig - ikke minst listene over hvilke filmer de har myst på. Det mest interessante, for min del, er selvsagt å finne ut hvilke punkter jeg er uenig i. Gjemmestedets gbang mener for eksempel at Two Towers "blir nok stående som den sterkeste av de tre," (av filmene i LotR-trilogien), mens jeg mener den var uengasjerende og full av Philippa Boyens' irriterende screenwriting-for-dummies-teknikker. Sekvensen med data-wargene kunne jo ta matlysten fra enhver filmfan.
Uansett, klikk deg over på Gjemmestedet, og hold deg oppdatert på filmnytt! Og hvis gutta bak bloggen noen gang fikk tid og mulighet, hadde de godt kunne startet et norsk diskusjonsforum for film. De som allerede finnes funker heller dårlig.
Sidene oppdateres dessuten flittig - ikke minst listene over hvilke filmer de har myst på. Det mest interessante, for min del, er selvsagt å finne ut hvilke punkter jeg er uenig i. Gjemmestedets gbang mener for eksempel at Two Towers "blir nok stående som den sterkeste av de tre," (av filmene i LotR-trilogien), mens jeg mener den var uengasjerende og full av Philippa Boyens' irriterende screenwriting-for-dummies-teknikker. Sekvensen med data-wargene kunne jo ta matlysten fra enhver filmfan.
Uansett, klikk deg over på Gjemmestedet, og hold deg oppdatert på filmnytt! Og hvis gutta bak bloggen noen gang fikk tid og mulighet, hadde de godt kunne startet et norsk diskusjonsforum for film. De som allerede finnes funker heller dårlig.
tirsdag, august 16, 2005
"Voldtektsmannen stemte Fremskrittspartiet"
[Valgkampbrosjyre fra KrF. Bildet på fremsiden viser en blekfet mann med cowboyhatt, spritflaske, åpen smekk og svensk rullings i brystlomma.]
Dette er en spade. Det er på tide å kalle den for en spade, og ikke, for eksempel, en neger.
Det er dessverre en kjensgjerning at Fremskrittspartiets velgere er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Det viser Statistisk sentralbyrås statistikk. Spesielt er det sedeligheten og moralen som lider. Unge jenter er fritt vilt. Hjemmebrent, svensk flesk og rulletobakk florerer.
Hvor ofte, kjære "folk-flest", har vi ikke sett avisoverskrifter som:
- 15-årig jente sex-misbrukt på FrP-møte.
- FrP-leder kaster miljøfarlig avfall i naboens rosebusker.
- Homofil FrP-prest hadde samleie med 15-årig jentes nusselige kaniner.
I enkelte FrP-styrte kommuner hersker nå nesten lovløse tilstander. Moralske mennesker som DEG og MEG tør ikke lenger bevege seg fritt i gatene. Redselen er stor for å bli voldtatt, påkjørt, eller spurt om du har en røyk å bomme bort.
Det er opp til deg å ta tryggheten tilbake! KrF vil bygge opp et mer tolerant/kristelig/moralsk/trygt (stryk det som ikke passer) samfunn. Bare gi oss din stemme, og vi vil sørge for resten. Du vil aldri trenge å bekymre deg mer, noensinne.
[Med liten skrift:] Merk: enkelte, få, unntaksvise FrP-velgere kan muligens være delvis lovlydige. Eller stemt FrP ved en tilgivelig feiltakelse. Gud tilgir det meste, også for dem.
Dette er en spade. Det er på tide å kalle den for en spade, og ikke, for eksempel, en neger.
Det er dessverre en kjensgjerning at Fremskrittspartiets velgere er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Det viser Statistisk sentralbyrås statistikk. Spesielt er det sedeligheten og moralen som lider. Unge jenter er fritt vilt. Hjemmebrent, svensk flesk og rulletobakk florerer.
Hvor ofte, kjære "folk-flest", har vi ikke sett avisoverskrifter som:
- 15-årig jente sex-misbrukt på FrP-møte.
- FrP-leder kaster miljøfarlig avfall i naboens rosebusker.
- Homofil FrP-prest hadde samleie med 15-årig jentes nusselige kaniner.
I enkelte FrP-styrte kommuner hersker nå nesten lovløse tilstander. Moralske mennesker som DEG og MEG tør ikke lenger bevege seg fritt i gatene. Redselen er stor for å bli voldtatt, påkjørt, eller spurt om du har en røyk å bomme bort.
Det er opp til deg å ta tryggheten tilbake! KrF vil bygge opp et mer tolerant/kristelig/moralsk/trygt (stryk det som ikke passer) samfunn. Bare gi oss din stemme, og vi vil sørge for resten. Du vil aldri trenge å bekymre deg mer, noensinne.
[Med liten skrift:] Merk: enkelte, få, unntaksvise FrP-velgere kan muligens være delvis lovlydige. Eller stemt FrP ved en tilgivelig feiltakelse. Gud tilgir det meste, også for dem.
mandag, august 15, 2005
Plastikkbryllup
I forbindelse med jobben har jeg, i år som i fjor, vært sjokkert øyevitne til en del bryllup i sommer. Ikke at jeg er fiendtlig innstilt til ringutvekslelse sånn i utgangspunktet. Til tross for skilsmisseraten og "the unclear family" er jeg faktisk litt romantiker. Det er jo fantastisk om noen presterer å elske og være hverandre hengivne livet gjennom. Og selve seremonien burde jo være viktig - overgangsritualer har en uvurderlig funksjon i samfunns- og identitetsbyggingen vår.
Men brylluper er jævlige. De stinker. Vanligvis oppegående, unge mennesker utsetter seg for hysteriske tanter og psykopatiske onkler, mens den lokale landsbyidioten får voldta "Wonderful Tonight" på trekkspill og whiskystemme. Og på hver plass ligger et rosa hefte fullt av obskønt dårlig lyrikk, som liksom skal være "sanger til brudeparet" - tilpasset dødelige melodier som "Jeg er havren" og lignende.
Hvem har bestemt at norske bryllup skal være upersonlige, smakløse og tonesatt av heismusikkens onde tvillingbror?
Svar utbedes.
Men brylluper er jævlige. De stinker. Vanligvis oppegående, unge mennesker utsetter seg for hysteriske tanter og psykopatiske onkler, mens den lokale landsbyidioten får voldta "Wonderful Tonight" på trekkspill og whiskystemme. Og på hver plass ligger et rosa hefte fullt av obskønt dårlig lyrikk, som liksom skal være "sanger til brudeparet" - tilpasset dødelige melodier som "Jeg er havren" og lignende.
Hvem har bestemt at norske bryllup skal være upersonlige, smakløse og tonesatt av heismusikkens onde tvillingbror?
Svar utbedes.
fredag, august 12, 2005
Grenser for toleranse II
Jeg er, som tidligere nevnt, en tolerant mann. Vel, sånn passe i alle
fall. Men det finnes grenser for alt (unntatt Israel). I denne
føljetongen forsøker jeg å trekke opp hvor mine toleransegrenser går.
Hva skal jeg hakke løs på denne gangen?
Astrologi.
Stjernetegn og horoskop. Platt husmorokkultisme. Hvis du går rundt og
tror du er en vannmann og helst ikke bør flørte med en Tvilling mens
månen er i det syvende huset, Skytten gallopperer i vinkel og Venus
blotter seg ved Uranus, så har jeg kun ett budskap til deg:
Ta medisinen din, din skroting!
Hørte jeg noen mumle: "Åh, stakkars bloggemannen. Tenk så trist å ikke
tro at det finnes mer mellom himmel og jord enn luftfuktighet og
tabloidaviser."
Hør her: det finnes ikke noen plan på stjernehimmelen, ingen skjebnekart
skrevet i dyrekretsen. Livet er kaotisk, meningsløst og absurd inntil
det mannevonde. Trenger du bevis? Gå og se en tretimers ballettforestilling -
and all will be revealed to you...
fall. Men det finnes grenser for alt (unntatt Israel). I denne
føljetongen forsøker jeg å trekke opp hvor mine toleransegrenser går.
Hva skal jeg hakke løs på denne gangen?
Astrologi.
Stjernetegn og horoskop. Platt husmorokkultisme. Hvis du går rundt og
tror du er en vannmann og helst ikke bør flørte med en Tvilling mens
månen er i det syvende huset, Skytten gallopperer i vinkel og Venus
blotter seg ved Uranus, så har jeg kun ett budskap til deg:
Ta medisinen din, din skroting!
Hørte jeg noen mumle: "Åh, stakkars bloggemannen. Tenk så trist å ikke
tro at det finnes mer mellom himmel og jord enn luftfuktighet og
tabloidaviser."
Hør her: det finnes ikke noen plan på stjernehimmelen, ingen skjebnekart
skrevet i dyrekretsen. Livet er kaotisk, meningsløst og absurd inntil
det mannevonde. Trenger du bevis? Gå og se en tretimers ballettforestilling -
and all will be revealed to you...
onsdag, august 03, 2005
Kortspillet debatt
Visste du at debatt var et kortspill? Ikke?
Rent metaforisk omtaler vi diskusjon og debatt som krig. Du vinner en diskusjon - du leverende knusende motargumenter - tvinger motstanderen på defensiven og så videre. Filosofene og språkforskerne George Lakoff og Mark Johnson gir en rik beskrivelse av disse fenomenene i boka Metaphors we live by. Men å forstå debatt som et slag som kan vinnes og tapes skaper mange problemer. Det finnes ikke rom for reell empati og forsøk på å forstå din såkalte motpart.
Derfor min litt alternative forståelse: debatt er et kortspill.
Ta for eksempel bloggeren Jan Hauglands innlegg om Kåre Willoch på dagbladets politikkblogg. Det interessante i vår sammenheng er ikke nødvendigvis Hauglands misnøye med den gamle Høyre-demagogen. Det fascinerende skjer først i meningsbrytningen i kommentarfeltet. Noen sier seg uenige med Hauglands innlegg, og kortspillet er i gang.
Her er nemlig argumenter og "fakta" kort som debattantene slenger på bordet. En Bush-motstander spiller det såkalte "Korstog-kortet", og som i vri-åtter er fargen på spillet nå bestemt: vi spiller om temaet "religion i amerikansk politikk".
Problemet i Kortspillet Debatt er ofte at ingen er helt enige om styrkeforholdene på kortene. Når noen spiller "WMD-kortet" (som innebærer argumentet: invasjonen av Irak var begrunnet med WMD. Men Saddam hadde ingen likevel. Ergo: krig på falske premisser) er nok de fleste enige om at det er et sterkt kort. Men enkelte på den politiske høyresiden mener de har en trumf: å bli kvitt Saddam var verdt noen "hvite løgner". Her er det spillet blir forvirrende. Alle spiller med sine egne regler, og tillegger kortene egne valører.
For et godt eksempel på slik forvirring, ta en kikk på kommentarene til Hauglands innlegg. En motstander av Haugland spiller "Øst-Timor kortet". Dårlig trekk. Haugland er overbevist om at han sitter på en trumf. Samtidig spiller han i blinde "Chomsky er en dust-kortet". Det faller på stengrunn. Motspilleren har nemlig ikke lest Chomsky, og lar seg ikke provosere.
Her kan vi analysere spillet, nesten som i avisenes Bridgespalter. Haugland blir overivrig når han skal svare på Øst-Timor-utspillet, og slenger utpå en uoverveid anti-Chomsky. Han er overmodig og havner snart på defensiven.
Haugland viser seg også som en litt uerfaren Debatt-spiller når han gjør følgende utspill:
Han mener altså at "Krig for olje-kortet" er verdiløst, og spiller noe klønete et "jaha-og-du-er-en-dust-kort". Beklager, Haugland, det går nok mot tap i dette partiet.
Men, for all del: Haugland kan ha en lysende fremtid i Debatt-spillet. Han spiller brukbart i de første stikkene, men når han oppdager at motspilleren har et par trumfer mister han hodet, og svarer med sine dårligste kort. Her kan det være mye å lære av Bjørn Stærk, som også har en gjesteopptreden i nevnte parti. Stærk er en lur rev, venter tålmodig, lar motspilleren spille sine sterke kort uten å selv få panikk.
Hva med deg? Har du sterke kort på hånda?
Rent metaforisk omtaler vi diskusjon og debatt som krig. Du vinner en diskusjon - du leverende knusende motargumenter - tvinger motstanderen på defensiven og så videre. Filosofene og språkforskerne George Lakoff og Mark Johnson gir en rik beskrivelse av disse fenomenene i boka Metaphors we live by. Men å forstå debatt som et slag som kan vinnes og tapes skaper mange problemer. Det finnes ikke rom for reell empati og forsøk på å forstå din såkalte motpart.
Derfor min litt alternative forståelse: debatt er et kortspill.
Ta for eksempel bloggeren Jan Hauglands innlegg om Kåre Willoch på dagbladets politikkblogg. Det interessante i vår sammenheng er ikke nødvendigvis Hauglands misnøye med den gamle Høyre-demagogen. Det fascinerende skjer først i meningsbrytningen i kommentarfeltet. Noen sier seg uenige med Hauglands innlegg, og kortspillet er i gang.
Her er nemlig argumenter og "fakta" kort som debattantene slenger på bordet. En Bush-motstander spiller det såkalte "Korstog-kortet", og som i vri-åtter er fargen på spillet nå bestemt: vi spiller om temaet "religion i amerikansk politikk".
Problemet i Kortspillet Debatt er ofte at ingen er helt enige om styrkeforholdene på kortene. Når noen spiller "WMD-kortet" (som innebærer argumentet: invasjonen av Irak var begrunnet med WMD. Men Saddam hadde ingen likevel. Ergo: krig på falske premisser) er nok de fleste enige om at det er et sterkt kort. Men enkelte på den politiske høyresiden mener de har en trumf: å bli kvitt Saddam var verdt noen "hvite løgner". Her er det spillet blir forvirrende. Alle spiller med sine egne regler, og tillegger kortene egne valører.
For et godt eksempel på slik forvirring, ta en kikk på kommentarene til Hauglands innlegg. En motstander av Haugland spiller "Øst-Timor kortet". Dårlig trekk. Haugland er overbevist om at han sitter på en trumf. Samtidig spiller han i blinde "Chomsky er en dust-kortet". Det faller på stengrunn. Motspilleren har nemlig ikke lest Chomsky, og lar seg ikke provosere.
Her kan vi analysere spillet, nesten som i avisenes Bridgespalter. Haugland blir overivrig når han skal svare på Øst-Timor-utspillet, og slenger utpå en uoverveid anti-Chomsky. Han er overmodig og havner snart på defensiven.
Haugland viser seg også som en litt uerfaren Debatt-spiller når han gjør følgende utspill:
Ellers må jeg påpeke at når du kommer trekkende med "krig for olje"-argumentet, så har du egentlig markert deg selv som en useriøs og uvitende debattant.
Han mener altså at "Krig for olje-kortet" er verdiløst, og spiller noe klønete et "jaha-og-du-er-en-dust-kort". Beklager, Haugland, det går nok mot tap i dette partiet.
Men, for all del: Haugland kan ha en lysende fremtid i Debatt-spillet. Han spiller brukbart i de første stikkene, men når han oppdager at motspilleren har et par trumfer mister han hodet, og svarer med sine dårligste kort. Her kan det være mye å lære av Bjørn Stærk, som også har en gjesteopptreden i nevnte parti. Stærk er en lur rev, venter tålmodig, lar motspilleren spille sine sterke kort uten å selv få panikk.
Hva med deg? Har du sterke kort på hånda?
tirsdag, juli 26, 2005
Overstått festival
Moldejazz er overstått, og etter bilturen hjem rakk jeg såvidt å stikke
snuten innom heimen før jeg måtte på jobb igjen. Sommeren er alltid den
mest hektiske årstiden. Note to self: prøv å fikse rom for sløving og
ørkesløshet til neste sommer.
Fikk vi med oss noen bra konserter på festivalen, spør du? Joda, her er
en kort oversikt:
Scorch Trio/The Thing fikk jorda til å riste på Kulturhusets scene
tirsdag kveld. Jazzmenigheta var begeistra over den energiske blandinga
av Jimi Hendrix og frijazz. En fotograf var sterkt imponert over
samspillet som var utstudert fraværende, og kom med følgende kommentar:
"Har dem aldri møtt hverandre før, eller?"
Forvirret? Ok, i et nøtteskall: mange mente det var festivalens beste
konsert. Jeg syntes det var helt greit.
Mitt personlige høydepunkt kom under konserten med Kimmo Pohjonen og
Kronos Quartet i Bjørnsonhuset på onsdag. Den finske
trekkspillpsykopaten Kimmo har skrevet stykket Uniko, som kommer i
plate- turnéform til neste år. I år ble det kun fremført på Moldejazz,
og jeg tok selvsagt turen, sammen med min gode venn, bloggfantomet
Gong.
Musikken var pompøs og mektig, overraskende melodisk. Scenen var
velddesignet og visuelt var konserten svært vakker, med kameraer på
scenen og bilder som ble projisert på skjermer bak musikerne. Det
luktet stadionrock og dramatisk filmmusikk lang vei - og jeg storkoste
meg. Gong påpekte etter konserten at fyren med elektronikken og
sampleren var litt overflødig, men ellers tror jeg han likte spetaklet.
Kjæresten min sovna.
På torsdag varma Ralph Myerz opp for Lauryn Hill på Romsdalsmuseets
utescene. Det var kjedelig og uengasjerende. Hopalong Knut, senere på
kvelden, var minst tre ganger så moro.
På fredag tok vi første akevitt tidlig på formiddagen, og resten av
dagen ligger i tåke.
På lørdag gikk turen igjen til museet hvor Moldes egen Ane Brun ventet
med sine snikende viser. Selv om Ane var litt stille og sjenert var
konserten koselig - en fin måte å avslutte festivalen på.
Jaga Jazzist gikk på scenen etter frøken Brun, men vi gikk etter halve
konserten. Jaga hører hjemme i et tett klubblokale, litt malplassert på
et folkemuseum.
snuten innom heimen før jeg måtte på jobb igjen. Sommeren er alltid den
mest hektiske årstiden. Note to self: prøv å fikse rom for sløving og
ørkesløshet til neste sommer.
Fikk vi med oss noen bra konserter på festivalen, spør du? Joda, her er
en kort oversikt:
Scorch Trio/The Thing fikk jorda til å riste på Kulturhusets scene
tirsdag kveld. Jazzmenigheta var begeistra over den energiske blandinga
av Jimi Hendrix og frijazz. En fotograf var sterkt imponert over
samspillet som var utstudert fraværende, og kom med følgende kommentar:
"Har dem aldri møtt hverandre før, eller?"
Forvirret? Ok, i et nøtteskall: mange mente det var festivalens beste
konsert. Jeg syntes det var helt greit.
Mitt personlige høydepunkt kom under konserten med Kimmo Pohjonen og
Kronos Quartet i Bjørnsonhuset på onsdag. Den finske
trekkspillpsykopaten Kimmo har skrevet stykket Uniko, som kommer i
plate- turnéform til neste år. I år ble det kun fremført på Moldejazz,
og jeg tok selvsagt turen, sammen med min gode venn, bloggfantomet
Gong.
Musikken var pompøs og mektig, overraskende melodisk. Scenen var
velddesignet og visuelt var konserten svært vakker, med kameraer på
scenen og bilder som ble projisert på skjermer bak musikerne. Det
luktet stadionrock og dramatisk filmmusikk lang vei - og jeg storkoste
meg. Gong påpekte etter konserten at fyren med elektronikken og
sampleren var litt overflødig, men ellers tror jeg han likte spetaklet.
Kjæresten min sovna.
På torsdag varma Ralph Myerz opp for Lauryn Hill på Romsdalsmuseets
utescene. Det var kjedelig og uengasjerende. Hopalong Knut, senere på
kvelden, var minst tre ganger så moro.
På fredag tok vi første akevitt tidlig på formiddagen, og resten av
dagen ligger i tåke.
På lørdag gikk turen igjen til museet hvor Moldes egen Ane Brun ventet
med sine snikende viser. Selv om Ane var litt stille og sjenert var
konserten koselig - en fin måte å avslutte festivalen på.
Jaga Jazzist gikk på scenen etter frøken Brun, men vi gikk etter halve
konserten. Jaga hører hjemme i et tett klubblokale, litt malplassert på
et folkemuseum.
lørdag, juli 16, 2005
Festivaltid
Så er jeg vel ankommet årets Moldejazz. Trygt plassert i et provisorisk kontor omgitt av tusenvis av liter Ringnes skal jeg gjøre papirarbeid for festivalen uken til ende. Men blogge kan man jo også gjøre. Skal prøve å legge ut daglige rapporter om konserter og folkeliv.
Verdt å merke seg er at årets festival satser tungt på økologisk mat. Jeg er spent på å se hvordan det fungerer. Det blir i alle fall skyflet innpå enorme mengder mat og drikke i løpet av jazzuka, og om festivalen når sin målsetning om at 30% av sulamitten skal være økologisk, så er det faktisk ingenting å kimse av.
Jeg kimser ikke. Kimser du? Hva er egentlig kimsing?
Den lokale brusfabrikken har produsert økologisk brus. I praksis betyr det at de har benyttet økologisk sukker. Tre smaker: sitron, tranebær og fersken. Godt? Vel, det funker som blandevann.
Verdt å merke seg er at årets festival satser tungt på økologisk mat. Jeg er spent på å se hvordan det fungerer. Det blir i alle fall skyflet innpå enorme mengder mat og drikke i løpet av jazzuka, og om festivalen når sin målsetning om at 30% av sulamitten skal være økologisk, så er det faktisk ingenting å kimse av.
Jeg kimser ikke. Kimser du? Hva er egentlig kimsing?
Den lokale brusfabrikken har produsert økologisk brus. I praksis betyr det at de har benyttet økologisk sukker. Tre smaker: sitron, tranebær og fersken. Godt? Vel, det funker som blandevann.
torsdag, juli 07, 2005
Den frie pressen legges i lenker
I går ble journalisten Judith Miller fengslet i den amerikanske hovedstaden for å ha nektet å oppgi navnet til en konfidensiell kilde. Miller, som jobber for NY Times, stenges inne på ubestemt tid, eller inntil hun oppgir kilden sin til myndighetene. Med denne dommen sender myndighetene et klart budskap: den frie pressen er maktesløs overfor myndighetene. Storebror krever å få se og vite alt.
Mens bombene smeller i London er altså konfidensielle kilder fritt vilt i Washington. Situasjonen vil bli mye verre før den forbedrer seg. Dette var Millers kommentar fra fengselet i dag:
Mens bombene smeller i London er altså konfidensielle kilder fritt vilt i Washington. Situasjonen vil bli mye verre før den forbedrer seg. Dette var Millers kommentar fra fengselet i dag:
"They put shackles on my hands and my feet. They put you in the back of this car. I passed the Capitol and all the office buildings I used to cover. And I thought, 'My God, how did it come to this?'"
lørdag, juli 02, 2005
Pass deg for trafikken
Det er ferie i bloggosfæren. Innleggene kommer i bedagelig tempo -
kanskje vil agurktiden prege bloggerne også?
Jeg benyttet et par fridager til å få med meg barndomsheltene Iron
Maiden i Oslo Spektrum. Konserten var stas, og det var kjekt å besøke
hovedstaden igjen. Men den 100 mil lange kjøreturen tur-retur kunne
fått selv Gandhi il å miste troen på menneskeheten. Grusomme
forbikjøringer, skammelige toaletter og jordbærkurver med stivere pris
enn heroin. Et bredt utvalg av Norges rike fauna lå med innvollene
spredt utover asfalten med jevne intervaller. Katt, rev, grevling, hare
- noen helt uidentifiserbare.
På vei sørover på E6 prøvde føreren av bilen foran å sove og kjøre bil
samtidig. Det gikk ikke særlig bra. Bilen skar ut i grøfta, traff en
stor stein og lettet fra bakken som en to-tonns spurv. Etter å ha
snurret rundt tre ganger landet bilen på hjulene igjen, ganske så
smadret. 20 sekunder senere er jeg på tråden med 113. Problemet er at
jeg ikke vet hvor jeg er. Skau og bergknauser er alt som er å se -
ingen skilt eller landemerker. "Det har vært en bilulykke. Jeg vet ikke
hvor. Dere får bare sende en ambulanse ut på leting."
Uansett, det gikk bra. Ambulansen fant oss etter ti minutter - vi var
omtrent en mil nord for Minnesund. Føreren av bilen var ikke hardt
skadet, men satt fast i bilen - men det fikset brannvesenet raskt når
de kom med sine duppeditter. Jeg begynte snart, i god George
Costanza-stil, å bekymre meg mer for om jeg rakk konserten. Det samlet
seg en saftig kø på et par kilometer i begge retninger. Heldigvis fikk
vi lov til å snike oss avgårde etter en halvtime - med et godt
forsprang på køen.
Konserten rakk vi fint - vi rakk til og med et par pils på Galway først.
Og dagen etterpå hadde jeg et hyggelig gjensyn med Gong - vi har ikke
møttes siden forrige århundre. Vi gikk på kafé og ble utsatt for en
utrolig eksentrisk og upålitelig (men blid) serveringsdame.
Ah, ok. Det er varmt, jeg er på jobb. Det var egentlig alt jeg ville si.
Og husk på hva morra di pleier å si:
Pass deg for trafikken!
kanskje vil agurktiden prege bloggerne også?
Jeg benyttet et par fridager til å få med meg barndomsheltene Iron
Maiden i Oslo Spektrum. Konserten var stas, og det var kjekt å besøke
hovedstaden igjen. Men den 100 mil lange kjøreturen tur-retur kunne
fått selv Gandhi il å miste troen på menneskeheten. Grusomme
forbikjøringer, skammelige toaletter og jordbærkurver med stivere pris
enn heroin. Et bredt utvalg av Norges rike fauna lå med innvollene
spredt utover asfalten med jevne intervaller. Katt, rev, grevling, hare
- noen helt uidentifiserbare.
På vei sørover på E6 prøvde føreren av bilen foran å sove og kjøre bil
samtidig. Det gikk ikke særlig bra. Bilen skar ut i grøfta, traff en
stor stein og lettet fra bakken som en to-tonns spurv. Etter å ha
snurret rundt tre ganger landet bilen på hjulene igjen, ganske så
smadret. 20 sekunder senere er jeg på tråden med 113. Problemet er at
jeg ikke vet hvor jeg er. Skau og bergknauser er alt som er å se -
ingen skilt eller landemerker. "Det har vært en bilulykke. Jeg vet ikke
hvor. Dere får bare sende en ambulanse ut på leting."
Uansett, det gikk bra. Ambulansen fant oss etter ti minutter - vi var
omtrent en mil nord for Minnesund. Føreren av bilen var ikke hardt
skadet, men satt fast i bilen - men det fikset brannvesenet raskt når
de kom med sine duppeditter. Jeg begynte snart, i god George
Costanza-stil, å bekymre meg mer for om jeg rakk konserten. Det samlet
seg en saftig kø på et par kilometer i begge retninger. Heldigvis fikk
vi lov til å snike oss avgårde etter en halvtime - med et godt
forsprang på køen.
Konserten rakk vi fint - vi rakk til og med et par pils på Galway først.
Og dagen etterpå hadde jeg et hyggelig gjensyn med Gong - vi har ikke
møttes siden forrige århundre. Vi gikk på kafé og ble utsatt for en
utrolig eksentrisk og upålitelig (men blid) serveringsdame.
Ah, ok. Det er varmt, jeg er på jobb. Det var egentlig alt jeg ville si.
Og husk på hva morra di pleier å si:
Pass deg for trafikken!
onsdag, juni 22, 2005
Sensur?
De siste dagene har vi i kunnet lese om nettsteder som tjener store penger på lettkledde tenåringer. På deiligst.no sender hundretusener av norsk barn og ungdom inn bilder av seg selv, mange av dem med lite tekstiler og mye hud.
Mye moralsk forargelse er ute og går. Selv synes jeg det er trist og etisk tvilsomt at det å vise seg frem på nettet er en populær hobby blant barn, og at det finnes gründere som tjener millioner på dette. Men kan vi egentlig stoppe det? Om disse nettstedene ikke faktisk bryter norsk lov, kan vi egentlig gjøre noe mer enn å akke og bære oss?
En kan ikke forby og sensurere alt en ikke liker.
Men jeg gruer meg fælt til jeg får tenåringsbarn.
Mye moralsk forargelse er ute og går. Selv synes jeg det er trist og etisk tvilsomt at det å vise seg frem på nettet er en populær hobby blant barn, og at det finnes gründere som tjener millioner på dette. Men kan vi egentlig stoppe det? Om disse nettstedene ikke faktisk bryter norsk lov, kan vi egentlig gjøre noe mer enn å akke og bære oss?
En kan ikke forby og sensurere alt en ikke liker.
Men jeg gruer meg fælt til jeg får tenåringsbarn.
søndag, juni 19, 2005
Twin Peaks og INLAND EMPIRE
Ventetiden har vært lang for oss som lengter etter at sesong to av Twin Peaks skal slippes på DVD. Artisan, som sitter på rettighetene, mente at salgstallene for førstesesongen var for lave til å gi ut sesong to. Men i september går rettighetene tilbake til Paramount, og de har heldigvis bestemt seg for utgivelse. De har fått med seg Lynch selv for å kvalitetssikre overføringen til DVD, og forhåpentligvis blir den seende like lekker ut som sesong en. Men vi må smøre oss med tålmodighet - herligheten kommer ikke ut før til våren neste år.
I mellomtiden kan vi kose oss med andre TV-godbiter: sesong fire av Seinfeld har kommet i butikkene, og andresesongen av Carnivàle er nervepirrende og vakker. Den er forresten ikke utgitt... It fell off the back of a truck...
Apropos Lynch så er han også i gang med en ny spillefilm. Den får tittelen INLAND EMPIRE (ja, med store bokstaver), og på rollelisten står navn som Laura Dern, Justin Theroux, Harry Dean Stanton og Jeremy Irons. Lynch har også blitt DV-frelst: "For me, there's no way back to film. I'm done with it."
Hva handler filmen om? "It's about a woman in trouble, and it's a mystery, and that's about all I want to say about it." Hmmm, høres kjent ut.
I mellomtiden kan vi kose oss med andre TV-godbiter: sesong fire av Seinfeld har kommet i butikkene, og andresesongen av Carnivàle er nervepirrende og vakker. Den er forresten ikke utgitt... It fell off the back of a truck...
Apropos Lynch så er han også i gang med en ny spillefilm. Den får tittelen INLAND EMPIRE (ja, med store bokstaver), og på rollelisten står navn som Laura Dern, Justin Theroux, Harry Dean Stanton og Jeremy Irons. Lynch har også blitt DV-frelst: "For me, there's no way back to film. I'm done with it."
Hva handler filmen om? "It's about a woman in trouble, and it's a mystery, and that's about all I want to say about it." Hmmm, høres kjent ut.
torsdag, juni 16, 2005
Erlend Loe og norsk film
Forfatteren Erlend Loe gir seg etter flere år som vokter av den norske filmpengesekken. Han konkluderer med at det skrives for dårlige manus, at folk i bransjen er for lite sjenerøse og sliter med å forme langvarige samarbeidsrelasjoner. Han mener norsk film har mye uforløst potensiale.
Hva mener tåkesinn?
For det første er det et stort problem at filmskaperne løper i flokk. Norske spillefilmer er smale og snevre i forhold til stil og historiefortelling. Her hjemme på berget klarer vi å skille mellom Elling og Buddy, Monstertorsdag og Kvinnen i Mitt Liv – men når vi sender dem utenlands faller de på steingrunn. Filmene er for like.
Det skrives skammelig dårlige manus. Et meget grymt eksempel var utvilsomt Kvinnen i mitt liv, som hadde et krampaktig forsøk på å skrive en romantisk komedie i stilen Love Actually/Fire bryllup og en gravferd. Et hederlig unntak var Hawaii, Oslo - selv om resultatet ikke ble så fantastisk som mange filmkritikere ville ha det til.
Norske filmskapere våger for lite. For mye nærhet og kos. Vi trenger filmer som sparker litt rumpe, og vi trenger større sjangerspredning. Sats på det særnorske – ikke prøv å etterligne amerikanske/britiske/danske filmsuksesser. Hva med en norsk Hero/Flyvende Dolker basert på norske sagn om hulder og underjordiske? Hva med en real grøsser (nei, Mørkets Øy teller ikke)? Hva med en screwball-komedie? Hva med en serie episke filmer basert på Snorres kongesagaer? Sikt litt høyt!
Man kan si mye rart om Liv Ullmann, men når hun vil lage en svær film i Norge og har med seg navn som John Cusack og Kate Winslet på laget, så må vi kaste penger etter henne! Men hva gikk pengene til? Svidd Neger og 37 ½.
Takk og farvel, Erlend Loe. Du bidro ikke med mye, selv om du prøvde ditt beste.
Hva mener tåkesinn?
For det første er det et stort problem at filmskaperne løper i flokk. Norske spillefilmer er smale og snevre i forhold til stil og historiefortelling. Her hjemme på berget klarer vi å skille mellom Elling og Buddy, Monstertorsdag og Kvinnen i Mitt Liv – men når vi sender dem utenlands faller de på steingrunn. Filmene er for like.
Det skrives skammelig dårlige manus. Et meget grymt eksempel var utvilsomt Kvinnen i mitt liv, som hadde et krampaktig forsøk på å skrive en romantisk komedie i stilen Love Actually/Fire bryllup og en gravferd. Et hederlig unntak var Hawaii, Oslo - selv om resultatet ikke ble så fantastisk som mange filmkritikere ville ha det til.
Norske filmskapere våger for lite. For mye nærhet og kos. Vi trenger filmer som sparker litt rumpe, og vi trenger større sjangerspredning. Sats på det særnorske – ikke prøv å etterligne amerikanske/britiske/danske filmsuksesser. Hva med en norsk Hero/Flyvende Dolker basert på norske sagn om hulder og underjordiske? Hva med en real grøsser (nei, Mørkets Øy teller ikke)? Hva med en screwball-komedie? Hva med en serie episke filmer basert på Snorres kongesagaer? Sikt litt høyt!
Man kan si mye rart om Liv Ullmann, men når hun vil lage en svær film i Norge og har med seg navn som John Cusack og Kate Winslet på laget, så må vi kaste penger etter henne! Men hva gikk pengene til? Svidd Neger og 37 ½.
Takk og farvel, Erlend Loe. Du bidro ikke med mye, selv om du prøvde ditt beste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
