fredag, juni 10, 2005

Grenser for toleranse

Man skal jo være flink gutt, høre på Kants kategoriske imperativer og leve lenge i landet. Men det finnes grenser for alt. Unntatt Israel.

En av mine grenser går ved ballett.

Har du prøvd å se en ballettforestilling? Døvstumme mennesker i strømpebukser som frenetisk tripper på syre. Jeg har en god venninne som sier at hun "føler det er lettere å uttrykke seg gjennom dans enn med ord." Med all respekt: danse kan man gjøre når man er for full til å vite bedre. Når man har noe å si er ord ofte mer effektive enn tre-timer-med-tåtripping-og-hysterisk-veiving-med-armene.

[Intern spøk: Lurer på om jeg hadde klikket om noen hadde skrevet ballett med stor B?]

3 kommentarer:

gong sa...

Hva! Liker du ikke Ballett?! Kulturrorist!

Palode sa...

Kul(tor)tur, tenker jeg vi sier. Ballett kombinert med skjending av Koranen kunne blitt en kjempesuksess på Guantanamo.

sb sa...

Kulturterroristene er frøhuene som insisterer på at atonale avantgarde musikk fremført på seljefløyte er noe som burde komme hele folket til gode og sendes i alle tilgjengelige kanaler. Ballett er noe som burde gått av moten omtrent samtidig som strømpebukser for menn.