Voldtekt - et hendelig uhell?

Her i Trondheim går det for tiden en rettssak mot to menn, som er tiltalt for å ha gruppevoldtatt ei 14 år gammel jente, mens de filmet overgrepet med mobilkamera. Politiet tok ut tiltale mot de to, en 19-åring og en 24-åring, etter å ha funnet overgrepsvideoene på den ene mannens datamaskin. Adresseavisen passer på å påpeke at de to gjerningsmennene er "etnisk norske".

I rettssalen i dag presterte advokat Steinar Wiik Sørvik, som er forsvarer for den ene tiltale, å komme med følgende utsagn om voldtekten:

- Denne saken handler om det er ens egen eller andres skyld når man foretar seg noe i beruset tilstand som man ikke ville gjort edru.

- Aktor mener tydeligvis at folk skal beskyttes mot seg selv. Dette heter ikke straffesak, det heter bondeanger.

Advokatens logikk er altså at jenta må ha ansvar for egne handlinger. Det at hun "hadde sex" med de to mennene er altså noe hun frivillig var med på, for senere å ha angret seg.

Statsadvokat Hans A. Vikheim sier til Adresseavisen at han synes Wiik Sørviks uttalelse er "upassende". Uheldig, upassende, så forsiktig går det altså an å ordlegge seg. I virkeligheten er selvsagt ikke Wiik Sørviks uttalelse upassende.

Den er helt for jævlig.

Det gir utrrykk for en advokat som har alvorlige problemer med sitt eget moralske kompass, og som har en fullstendig fraværende forståelse for det lovverket han har som yrkesvei.

Om det er noe som er upassende her så er det Wiik Sørviks blotte nærver i en overgrepssak. Voldtekt og seksuelle overgrep er et samfunnsproblem som har løpt løpsk, i motsetning til små bagateller som hijaber og snåsamenn. Avisene er fulle av hissige debattanter som høylydt krever at både den ene og den andre ministeren må gå. At jenter som har vært utsatt for overgrep møter et forskrudd mannshelvete i rettsvesenet ser det derimot ut til at de fleste finner seg i.

Relatert: se Hjortens innlegg om avisenes hang til å kalle voldtekt for sex.

Cancer Homo Sapiens

Kreft oppstår når celler i en organisme vokser eller deler seg ukontrollert. Etter hvert som de syke cellene vokser danner det seg en svulst. Er svulsten ondartet vil veksten bare fortsette, og snart gjøre skade på vev og organer i nærheten.

Menneskehjernen er en type kreft. En håndfull millioner år tilbake skjedde det noe i hodet på en apelignende primat. Utenpå den fullendte lille hjernen denne primaten hadde, begynte celler å dele seg og vokse. Apen formerte seg, og overførte sykdommen sin til barna sine. En kjedereaksjon startet, og kreften vokste for hver generasjon. Den bygget en ondartet hjerne utenpå den sunne hjernen. Denne nye hjernen var en grotesk og absurd skapning - den ligner ikke noe annet i dette universet. Primatene, som før var perfekt tilpasset med sine primitive hjerner, fikk store problemer med sin nye hjernetilvekst. Den vokste stadig og overdøvet signalene og impulsene til den sunne hjerne, med nye perverse lyster og impulser.

Noen millioner år passerte. Planeten Jorden fikk sakte men sikkert symptomer på sin sykdom. Primatene gikk nå oppreist, og de gikk løs på omgivelsene rundt seg, konstruerte sin egne strukturer av dødt materiale, som snart fortrengte alt liv som hadde vært der fra før. En hver kreftsvulst vil metastasere, spre seg rundt i organismen via blodomløpet. Slik også med menneskene. De dekket kloden med milliarder av syke hjerner. Og kreften etset løs på alt levende vev rundt seg.

I kreftens siste stadier går sykdomsforløpet svært raskt. Organismens immunforsvar er så svekket at selv en liten infeksjon gir lammende sykdom. Feberen blir stadig høyere, klimaet vakler under vekten av kreftsvulstens avfallsstoffer. Ved hjelp av smertestillende og palliativ behandling kan de fleste terminale kreftpasienter dø en relativt smertefri og verdig død.

[Fritt etter Arthur Koestler.]