Vi vil ikke være nyhetsforbrukere!

Takk til journalisten Ine for hennes innspill på Tåkesinns punktplan for bedre avisinnhold. Jeg vil kort kommentere hennes synspunkter, før jeg tar min ginflaske fatt og drar på bursdagsfest. Jeg siterer Ine:

”Økonomisk sett kan jeg dog si meg enig. Men lønnsomhet på bunnlinjen er et absolutt eierkrav, som i alle andre moderne bedrifter.”

Om jeg tolker dette riktig er kjendisstoff og overflatisk journalistikk altså et resultat av eiernes lønnsomhetskrav. Da er det på tide at eierne våkner opp og lukter den nykokte kaffen: salget av løssalgsaviser går sterkt ned. Jeg vil foreslå at avisfolket tolker dette på denne måten: vi vil ha bedre aviser! Nyheter er ikke en forbruksvare - konsekvensene av det er farlige (hvem vil være katastrofeforbruker?).

”Ved å konkretisere en sak gjennom en konflikt er det lettere å gjøre den forståelig for folk, så den er nok uungåelig. Det samme er forenkling. Aviser er ikke særoppgaver. Det er ikke uten grunn at det heter massemedier, men forenkling er ikke nødvendigvis det samme som fordumming.”

Helt uenig. Bak begrepet ”massemedie” ligger det et syn på på publikum som passive mottakere, som trenger ferdigfordøyd informasjon. Hvis forutsetningen for journalistgjerningen er: ”leserne skjønner ingenting hvis jeg skriver godt og går i dybden – så derfor forenkler jeg og konstruerer konflikter” må det være noe grunnleggende galt. Mange journalister trives dårlig med denne utviklingen. De ansatte i Dagbladet mener eksempelvis at avisen "har blitt mindre viktig", og at journalistikken glemmes bak all forretningsdriften.

”Enig i at dette [sex og frykt] er overfokusert, men livet består av både seksualisering, sjokk, vantro og mye mer. Det skulle da også bare mangle om ikke dette også speiles i mediene.”

Hvor mange sexsjokk får man i løpet av et vanlig liv? En overfokusering er en fordreining – en fordreining er en form for løgn. Dermed speiler ikke et sex- og fryktfokusert media samfunnet slik vi opplever det. ”Problemet er rett og slett at kjedelige ting ikke selger,” skriver Ine. At noe selger er ikke godt nok argument for å kjøre på. Sex selger – det vet både VG og trafficking-industrien, som på hver sine måter søker å profittere på det. Dette betyr ikke at det skal være fritt frem.

Avissalget svikter altså, først og fremst hos ungdommen. Avisene forsøker å fenge ungdommen, og ender opp med å undervurdere dem ved å kjøre på med overflatisk kjendismas. Jeg vil påstå at det er noe grunnleggende galt i å betrakte en avisartikkel som en vare som skal selges til en forbruker. Avisenes funksjoner bør først og fremst være innen politikk, informasjon og meningsbrytning.

En annen ting: å kritisere mediene bør være grunnleggende progressivt og ikke et konservativt prosjekt. Alt var ikke mye bedre før. Men jeg har stor tro på at ting kan bli bedre i fremtiden, bare vi diskuterer, grubler og ytrer meningene våre. Det er kommersialiseringen og overflatiskheten som har blitt gammeldags og avleggs. Sexsjokk-avisene er moden for plukking.

PS: Rett etter jeg publiserte dette innlegget, poppet dette opp på dagbladet.no... Snakk om aktuell debatt hehe...