Hele 65 prosent av norske journalister støtter AP eller SV. Blant velgere generelt er tallet omkring 44 %. FrP som har ca. 20 prosent velgeroppslutning har taket på kun tre prosent av journalistene.
Skribentene er altså solid i utakt med folket, med en sterk overbalanse til politisk babord. Men dette er en ikke-sak i norske medier. I likhet med mange andre viktige politiske saker.
Som venstreorientert burde jeg altså være overlykkelig over å ha den norske journalisthorden på min side. Men det er jeg altså ikke. Dette er fordi mediene lider av den samme mangelsykdommen som partipolitikken. En slags blodfattig narcissisme.
Hvis dere unnskylder en litt platt metafor: debatter må være fruktbare. De må møtes til hett samkvem og formere seg. Vi har et impotent media som ikke klarer å prestere politisk, og en sterilisert politikk som stadig har hodepine. Et havarert ekteskap.
Kan bloggosfæren tilføre litt viagra?
The One with Justin Kuritzkes
for én time siden
2 kommentarer:
Jeg synes at journalister bør ha en liten notis om hvor de står politisk. Ikke fordi det skal brukes mot dem, men da slipper vi dette med falsk nøytralitet. Jeg tror også at de da ville blitt litt mindre tannløse. Klassekampen og Finansavisen er i mine øyne eksempler til etterfølgelse. De står på hver sin side og det er ingen hemmelighet hva de mener.
Et annet aspekt er vel at tabloider som VG og Dagbladet tjener FRPs sak ved å skrive overforenklede, hasteproduserte konflikt- og personfokuserte saker som mangler nyanser og et videre perspektiv...
hilsen utopisten...
Legg inn en kommentar