torsdag, mai 26, 2005

Sosialistiske journalister, impotent journalistikk

Hele 65 prosent av norske journalister støtter AP eller SV. Blant velgere generelt er tallet omkring 44 %. FrP som har ca. 20 prosent velgeroppslutning har taket på kun tre prosent av journalistene.

Skribentene er altså solid i utakt med folket, med en sterk overbalanse til politisk babord. Men dette er en ikke-sak i norske medier. I likhet med mange andre viktige politiske saker.

Som venstreorientert burde jeg altså være overlykkelig over å ha den norske journalisthorden på min side. Men det er jeg altså ikke. Dette er fordi mediene lider av den samme mangelsykdommen som partipolitikken. En slags blodfattig narcissisme.

Hvis dere unnskylder en litt platt metafor: debatter må være fruktbare. De må møtes til hett samkvem og formere seg. Vi har et impotent media som ikke klarer å prestere politisk, og en sterilisert politikk som stadig har hodepine. Et havarert ekteskap.

Kan bloggosfæren tilføre litt viagra?

3 kommentarer:

Anders Brenna sa...

Jeg synes at journalister bør ha en liten notis om hvor de står politisk. Ikke fordi det skal brukes mot dem, men da slipper vi dette med falsk nøytralitet. Jeg tror også at de da ville blitt litt mindre tannløse. Klassekampen og Finansavisen er i mine øyne eksempler til etterfølgelse. De står på hver sin side og det er ingen hemmelighet hva de mener.

gong sa...

Et annet aspekt er vel at tabloider som VG og Dagbladet tjener FRPs sak ved å skrive overforenklede, hasteproduserte konflikt- og personfokuserte saker som mangler nyanser og et videre perspektiv...

hilsen utopisten...

Hjorthen sa...

Enig med Gong her, journalistene rynker på nesa av hagen samtidig som de er hans beste støttespillere.

Heller enn at journalistene skal være nødt til å flagge sitt politiske ståsted så ville jeg heller ønsket meg at avisene hadde hver sin programerklæring om hvor de står i samfunnsdebatten og hva de vil med produktene sine. Med et par hederlige unntak så er det eneste vi i dag kan være sikre på at avisene ønsker er at de har best mulig resultat på bunnlinja. Dette er det imidlertid eierene som må ta tak i, og ikke journalistene.