søndag, juli 23, 2006

En perle i kommentarfeltet

Tenkte jeg skulle bryte inn i soltilbedelsen og ferieørska med ei lita perle som dukket opp i kommentarfeltet på denne posten. Innlegget omhandlet saken der amerikanske soldater hadde voldtatt ei ung, irakisk jente, før de satte fyr på henne og drepte familien hennes.

Snodig denne saken om disse amerikanske soldatene.

Skulle ikke forbause meg om disse "amerikanske" soldatene har spesiell tilhørighet til området, enten i form av religion eller etnisitet, eller helst begge deler ...

Synes jeg kjenner lusa på gangen her, med gjeng-voldtekt og å sette fyr på kvinner ...

Hilsen mistenksom drage Lun.

Så forfriskende. Så vakkert. Så poetisk. Kjære Lun, vi er takknemlige for at du kaster dine visdomsperler for oss venstrevridde, islamofile svin - men hva med å opprette en egen blogg? Så får vi samlet all konfekten på ett sted?

Og Lun, én ting til: møt menig Steven Green. Like bleik, kristen og høyrevridd som en hvilken som helst norsk antipsykopat.

tirsdag, juli 04, 2006

Brannsjokk for skandaleblogger

Ville sikkert overskriften være i VG. Om de brydde seg med slik.

Uansett, i morges begynte drømmene mine å ta en merkelig vri. De ble invadert av bråk og støy. Lyden av knust dyttet meg over i våken tilstand. Jeg setter meg opp i senga, og det lukter svidd.

Jeg hører mer glass som knuses og løper ut i stua. Røyklukta er verre her. Jeg trekker opp persiennene for å se ut. Alt jeg ser er flammer. Nabohuset er i full brann. Jeg får lukket vinduene, selv om haspene er skikkelig varme. Får kastet på meg noen klær, røsket med meg katta (som er ganske hysterisk på dette punktet) og kommer meg ut på gata.

Når brannbilene kommer fem minutter senere står flammene skummelt nær stueveggen vår. Jeg er ganske utålmodig på at de skal begynne å slukke, for å si det slik. Etter en halvtime slukking og action er faren over for spredning over til oss. Og katta begynner å roe seg.

Antydning til lynsjestemning blant enkelte naboer. Brannen startet nemlig i ei leilighet der det bor et par junkies. Før jul var det politirazzia der, og de fant en putrende liten amfetaminfabrikk. Det kom ikke som noen bombe at det huset brant ned, for å si det slik. Politiet og pressen løper rundt her og mesker seg på rykter og sinte naboer. Jeg sa bare "ingen kommentar" (og følte meg som en klam politiker) og gikk for å finne ut hvor vi skal sove i natt.

Adressa.no:
- To sendt til sykehus
- Ni beboere evakuert
- Butikk måtte stenge
- Inga måtte evakuere
- Flammer i morgentimene
- TV-Adressa

lørdag, juli 01, 2006

Hun ba om det

Tenk deg følgende:
Ei jente blir voldtatt. Hun anmelder overgriperen til politiet, som begynner etterforskningen. Offeret forklarer at hun møtte voldtektsmannen på byen, ble med på nachspiel. Når han begynte å bli for nærgående satte hun seg til motverge og sa tydelig nei.

Den påståtte overgriperen har en annen versjon. Jenta var tydelig lysten. Han opplevde det aldri som hun ikke ville ha sex med ham.

Vitner som så de to sammen støtter guttens versjon. Jenta kledde seg utfordrende. Hun flørtet med flere gutter i løpet av kvelden. Hun var full. Dessuten har hun et visst rykte for å være lett på tråden. De har vanskelig for å tro at hun ble voldtatt.

På grunnlag av forklaringene henlegger politiet saken. Ren rutine.

Slik tenking ligger dypt inngrodd hos oss: lettkledde jenter bærer selv et ansvar om de blir voldtatt. En lignende feilslutning finner vi også i politisk sammenheng. Jeg sammenligner ikke ei nachspielvoldtekt direkte med krigsovergrep. Det er bortforklaringene og den absurde etikken tilfellene har felles. Men likevel: Å invadere og okkupere et land med millitærmakt er å voldta et helt folk. Når amerikanske soldater voldtar ei irakisk jente foran øynene på familien hennes, før de tømmer tennvæske over henne og tenner på, er dette et trist symbol på hele den såkalte krigen mot terror.

Terror er galt. Terror må bekjempes. Men å kollektivt avstraffe et helt folk, og rive samfunnet deres i fillebiter, er ikke en akseptabel reaksjon. At ei jente går i miniskjørt betyr ikke at det er fritt frem å forsyne seg. Når ekstremister i Palestina og Irak dreper uskyldige gir ikke det et fripass til å voldta døtrene deres, rive husene deres med bulldosere og kidnappe regjeringen deres.

Ikke la disse løgnene leve. Gå dem i møte hver gang du hører dem. Hver gang du leser dem på Document.no, Vampus og andre blogger. Stille resignasjon er den enkle utveien. Voldtektsofrene trenger oss, at vi hever stemmen og blir hørt.