Bokblogg igjen!

Først og fremst: takk for all responsen og de gode innspillene på forrige bokblogginnlegg! Med utgangspunkt i forslagene deres har jeg lekt litt med en mulig design, som ligger her foreløpig.

Sidene har:
- gode muligheter for blogginnlegg fra flere skribenter
- et oversiktlig debattforum
- et fungerende system av rettigheter fra administrator, til redaktører, debattordstyrere, brukere og til slutt gjester. Registreringen skal også være enkel og grei.
- pluss en del andre ting som kan være nyttige.

Sidene har foreløpig ikke:
- en tittel
- grafikk som gir den særpreg
- et eget domene (tittel må vel komme først)

Og den trenger:
- "redaktør"
- noen til å fikse en rss-feed som hanker inn bokstoff
- ordstyrere til forumet (haster sikkert ikke)

Umiddelbart tenker jeg at om siden fikk omtrent hundre faste lesere vil bloggen være liv laga. Så lenge disse er flittige til å kommentere og spre det gode ord. Uansett, dette var bare kjappe tanker før jeg setter meg ned og flikker videre på bokbloggen. Ta en tur over, registrer deg gjerne som bruker og slå av en prat i replikkboksen! Velkommen skal dere være!

Bokblogg!

Det har blitt snakket litt om gruppeblogger i det siste. Mange har ytret et ønske om en blogg for bokelskere. Det er mange bibliofile i den norske bloggebyen, og kanskje hadde det vært en idé å samle disse som bidragsytere til en felles gruppebokblogg?

Dette er en invitasjon til en liten idédugnad. Jeg har ennå ingen konkrete planer for hvordan en slik blogg kunne ta form, og det er vel heller tvilsomt om jeg har tid til å administrere en slik blogg alene (masteroppgave, innlevering i november, grøss). Den smarteste tiden for å starte en slik blogg er nok uansett til høsten, når sommerferiens sløvhet har lagt seg, og bokhøsten nærmer seg. I mellomtiden har jeg altså lyst til å invitere leseglade bloggere til å komme med idéer og løse tanker:

- Hvordan skal bloggen se ut?
- Fast redaksjon, eller åpent for alle skribenter?
- Temauker (sci-fi, norsk bokhøst, debutanter, nøkkelromaner osv.)?
- Tillegsfunksjoner (debattforum e.l.)?
- Og så videre...

Selv kunne jeg tenke meg skribenter som la vekt på leseglede, og et usnobbete innhold, altså at vi ikke deler inn i kategorier av høy- og lavkultur.

Å slenge ut tanker og idéer er selvsagt helt uformelt. Og skulle du kjenne behovet for å være fast skribent, eller kanskje til og med administrator, så er det bare å rope ut.

Sett i gang! Kommentarfeltet er ditt. Og skulle du kjenne til skriveføre som hadde egnet seg, tips dem om idémyldringen!

Noe mer meningsfylt

Om du er en av de forvillede sjelene som har funnet veien hit til Tåkesinn via Hablogs ravende misforståtte link hit: bli litt! Velkommen skal du være, selv om du antakelig ikke finner en meningsfelle til å holde deg med selskap der ute på neocon-høyrefløyen.

Jeg har nemlig et forslag til deg. Noe mer meningsfylt å gjøre på enn å sutre over at ikke alle vil ha to sett med moral: ett for Israel, og et annet for resten av Midtøsten. Og bare så vi har avklart en liten ting: du tror ikke seriøst at jeg støtter drap og terror mot verker jøder eller andre? Fint, da kan du fortsettte å lese.

Den utmerkede bloggen Vox Populi forteller nemlig om Kinas fengsling av "oppvigleren" Yang Tianshui. Han har også lagt ut en underskriftskampanje mot fengslingen på opprop.no.

Jeg oppfordrer alle til å skrive under oppropet, og sende følgende mail til den kinesiske ambassaden (mailadresse: counsellor@chinese-embassy.no):

To Ambassador Mrs. Chen Naiqing, Peoples Republic of China

Norwegian webloggers are protesting against the sentence on Yang Tianshui to 12 years in jail for subversion on May 16th.

It is not possible for us to understand and accept your verdict based on his “crime” was to post essays on the internet supporting a movement by exiles to hold free elections. He was freely expressing his opinion and posed no threat to state security. We argue that his actions were entirely within the Constitution.

We are concerned about the fact that Peoples republic of China is not supporting the freedom of expression, but withholds sensorship on the internet.

We urge you to bring our protest forward to your government.

Og om du støtter oppropet, send gjerne utfordringen videre!

Atlas Wanked

[Et utdrag fra den kommende håndboken Bevingede Tanker, Berusede Ord: en guide til promillediskusjoner og nattlige enetaler.]

Natt-til-17. mai-tale (eller Palode parodierer seg selv)

Kjære individer!

Sosialister liker dere å kalle oss. Vi som mobba stakkars John Fredriksen ut av landet. Og det vi ønsker, tydeligvis, er å hindre folk i å være nyskapende og kreative. Vi vil at alle skal være like fattige. Og at alle skal falle på kne og tilbe den allmektige staten.

Ikke rart Jan Petersen er så jævla redd hele tiden.

Den store fronten her går mellom individualistene og kollektivistene. Jeg er på mange måter å regne som kollektivist, men ikke en fanatisk sådan. Jeg har sterke prinsipper rundt privatlivets fred. Frihet til å velge, til å uttrykke seg, til å være i fred. Men når den verste hormonstormen etter puberteten ga seg forsto jeg at mennesker oppnår mest når de samarbeider.

Rendyrket individualisme er ord. Men ord har liten verdi uten et språk. Et språk har liten verdi om du ikke har noen å snakke med.

Rendyrket individualisme er masturbasjon. Og onani kan sikkert være både godt og fint. Men det er ikke særlig fruktbart. Skal det bli noe av oss må vi ha et samleie i ny og ne.

Så, til den som konstant sitter og napper løken til en flekkete Ayn Rand-roman: åpn opp vinduet og luft litt! Det begynner å bli ganske klamt og innestengt der du sitter og rir abstrakte prinsipper.

Sammenlignet jeg Ayns forvirrede prosa med snuskeblader? Jepp, det gjorde jeg. Alltid parringsklare individualister, proppfulle av viagra og silikon, som er klare til å harve over hele verden på jakt etter ti sekunder nytelse. Mye av det samme i pornoen. Både i pornoen og hos Rand er det lett å merke en total mangel på kontakt med virkeligheten.

Jeg kan trygt anbefale individualisme i litt mindre fanatiske former. Første steg er å innse at Ayn Rand er bare en Margit Sandemo som later som hun er filosof. Existence exists? Wow, den lukter det ikke nobelpris av. Ayn skulle vel hørt litt mer på for eksempel Gandhi. Om det bor en liten Rand-kultist i magen din, trenger du en liten dose korreksjon. For deres del avslutter vi med et lite Mahatma-sitat:

I do not want my house to be walled in on all sides and my windows to be stuffed. I want the cultures of all lands to be blown about my houses as freely as possible. But I refuse to be blown off my feet by any.

Fordømmer norsk terroristfortid

Israel, Frankrike og Irland kom i dag med en felles uttalelse angående den diplomatiske isolasjonen av Norge. De nevnte landene nekter fremdeles å møte norske representanter på embetsmannsnivå.

- Jeg registrerer påstandene om at de har demokrati der oppe nå. Men de har ennå ikke tatt avstand fra sin lange fortid som internasjonale terrorister, sier den irske ministeren for Berettiget Harme Paddy O’Rightythen.
- Vi åpner ikke for samtaler med et folk som brente våre nonner og voldtok våre klostre.

Den israelske Utenriksattachégeneralsekretæren har selv besøkt Norge, og ble sjokkert over det han opplevde:

- De dyrker fremdeles Sigurd Jorsalfar og andre blodtørstige terroristledere. Vi må ikke glemme at de hadde aksjoner så langt unna sitt hjemland som her i Jerusalem.

En representant for United States of Halliburton var raskt ute for å støtte anti-Viking-initiativet:

- Om ikke nordmennene umiddelbart forkaster sin fortid, og slikker den frie verdens millitærstøvler, ser vi ikke annet alternativ enn en væpnet operasjon. Vi kan tilfeldigvis begynne med å sikre oljeressursene, bombe litt infrastruktur og selge kontraktene for gjenoppbygging til oss selv. Sånn for eksempel.

Om gruppeblogger (del 1)

Det er forskjell på blogger. Heldigvis. Det er med blogger som det er med samtaler og diskusjoner. Noen er personlige og sårbare, og passer best mellom to mennesker ved et kafébord. Andre blogger minner mer om de diskusjonene som bryter løs i en lystig kompisgjeng på vorspiel; andre igjen har et snev av flørtende nachspielmelankoli. Livlige diskusjoner i filmklubben etter sommerens blockbusterpremiérer trenger også sine blogger. Andre debatter trenger en større arena – viktige politiske og aktuelle temaer, flere deltakere, flere kommentatorer.

Vi trenger hele spekteret. Men ikke alt fungerer like godt. Vi trenger kanskje større sjangerbevissthet? Blogging er et skriftlig medium, og her kan bloggebyen hente lærdom fra andre skrivesjangre. Er bloggen din som:
- en dagbok?
- et personlig brev?
- et leserinnlegg i lokalavisen?
- artikler i et fagblad (film, musikk, hekling etc.)?
- Se og Hør?
- en politisk kommentar i The Economist?
- og så bortetter...

Standard bloggeformat er godt egnet til dagbokskriving, eller ”kaféblogging”. Her i Norge finnes et vell av slike blogger, mange er svært lesbare og verdifulle. Mer fagrelatert blogging har middels gode kår. Det finnes gode filmblogger, teknoblogger og akademiske blogger; mens jeg i alle fall savner en god musikkblogg og bokblogg.

Men Bloggebyen er for uoversiktlig – det er for langt mellom de gode debattene. Det er vanskelig å følge med, siden det er så mange som skriver så godt om så mye. Og skal du finne frem til perlene må du faktisk bruke ganske lang tid foran skjermen. Virkelig vanskelig å følge med blir det gjerne når perlene kommer i kommentarfeltet på en ellers middelmådig bloggepost.

Jeg ønsker meg en turistinformasjon i bloggebyen. Og jeg ønsker meg flere gruppeblogger.
Turistinformasjon har vi for så vidt fått: både Sonitus og Depesjer gir en fin og kjapp orientering om lesverdigheter. Men gode gruppeblogger er det få av.

Gruppeblogger kan omtrentlig deles inn i to kategorier:
1) Temablogger (film, teknologi, feminisme, dvask blåmumling)
2) Kollegieblogger (klønete ord)

Sistnevnte vil fungere mer som en nettavis, med en liten redaksjon og et knippe faste skribenter. En slik blogg kan romme ulike temaer, men kan med fordel ha en kjerne av felles politisk ståsted/mål eller lignende.

Hovedårsaken til at jeg ønsker meg flere gruppeblogger er altså ganske enkel. Det kan potensielt gjøre det lettere å finne frem til godt lesestoff, og det vil gi skribentene tilgang til flere lesere og kommentatorer.

Okay, det var noen vage tanker til å begynne med. Her er noen spørsmål å gruble på: Hvilke bakdeler har gruppeblogging? Tar jeg feil? Er bloggebyen fin nok som den er? Hvilke gruppeblogger hadde du gjerne sett?

To års Tåkeprat

Bloggen min fyller år. I disse dager er det to år siden jeg begynte å blogge. Det siste året har Tåkesinn vært å finne på Blogspot, året før der lå den på Diary-X (alle tekstene derfra sank med moderskipet, dessverre).

Har jeg oppnådd det jeg ville med å blogge? På mange måter, ja. Jeg ville ha litt jevnlig aerobic for skrivemusklene. Trene meg selv i å reflektere over aktuelle saker, og uttrykke meningene mine verbalt. Jeg ville utforske litt ulike sjangre: rene artikler, kommentarer, allegorier, satiriske tekster ogsåbortetter.

Jeg har ikke vært bloggebyens mest flittige på oppdateringer. Mest fordi jeg prioriterer mange ting høyere enn denne bloggen, men også fordi jeg skriver på en annen, fagrelatert blogg.

Vil jeg fortsette å blogge? Tja. Jeg merker at jeg ønsker meg to ting for å gi bloggemotivasjonen et løft:
1) Flere lesere og kommentatorer
2) Å bli del av en større sammenheng: en gruppeblogg, et nettmagasin eller lignende.

Å tiltrekke seg mange lesere er ikke så veldig vanskelig. Her er de tre kjappeste løsningene:
1) Blogg om islam.
2) Bruk tabloide titler på postene dine.
3) Gå til krig mot en populær blogger.

I løpet av det siste året har Tåkesinn hatt temmelig nøyaktig ti tusen klikk. Tre tusen av dem kom den første uka i februar. Anledningen var selvsagt oppstyret rundt Mohamed-karikaturene, og mange fant veien for å lese om da jeg reddet ytringsfriheten.

Så kan du jo spørre meg: "Om du ønsker deg flere lesere, kan du ikke bare fortsette å skrive om islam?"

Da svarer jeg, tabloid, provoserende og usaklig: "Om du ønsker deg mer penger, kan du ikke bare stjele dem? Om du ønsker deg mer sex, kan du ikke bare tvinge deg til det?"

Per Sandbergs Vise

[melodi: "Ellinors Vise" av Sverre Kjeldsberg]

Ka e det som æ drømme om.
At æ en dag ska våkne opp og vite
at ulike kultura e segregert
å brunt sjer æ bærre når æ drite

Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om Siv Jensens tid
der fattige itj plage de rike

Æ drømme om at alle dæm
som luske rundt i burka eller turban
ska hoill sæ langt vækk fra dem
som på løkka drekk latte og e urban

Æ drømme at vi får en vår
da innvandringa te Norge stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og vi møtes på Krekars grav for å danse

Tåkeskolen: Hvem er Jan Petersen?

Velkommen til andre del av Tåkeskolens introduksjonskurs Internasjonal Politikk 101.

I dag skal vi lære noe totalt unyttig: nemlig hvem er Jan Petersen? Husker du ikke, sier du? Navnet sier deg ingenting?

Her er første spor: han har vært utenriksminister i Norge. For Høyre. Ble du overrasket nå? Joda, Høyre har faktisk sittet i regjering, men den var ledet av det som nå er Stortingets minste parti, KrF. Lenge siden nå, nesten litt som personsøkere og bilmerket Datsun. Det er ikke lett å huske ting som er overflødige.

Grunnen til at vi skal lære om Jan Petersen i dag er at NRK har lett ham opp og intervjuet ham, sikkert mest for nostalgiens skyld. Anledningen var at den amerikanske presidenten ikke vil møte den norske statsministeren. En skøyer i NRK fikk en lys idé: "Hva om vi spør Jan Petersen hva han mener om dette?"

Hva sa Petersen?

- Jeg er nok redd for at telefonsamtalen Stoltenberg hadde med Bush i høst, som amerikanerne oppfattet helt annerledes enn hva som ble redegjort for her hjemme, kan ha satt sine spor.

Petersen har altså ikke forandret seg særlig. Han er redd. Det har han vel alltid vært. "Sshhh, vi må være stille! Onkel kan høre oss."

En annen morsom skrue heter Janne Haaland Matlary. Hva sier hun?

- Mine kontakter i NATO og Washington sier Norge var i den aller innerste gruppen i NATO, at vi var en selvsagt partner i denne indre sirkelen sammen med amerikanerne. Nå opplyser disse kontaktene at det er vi ikke lenger.

Å jaså? Har du kontakter både i NATO og Washington, sier du? Da må vi være musestille og høre etter, folkens!

Og hva har vi lært i dag?
- De som er opptatt av å spre demokrati og frihet liker dårlig at folk er uenige med dem.
- Hvordan takler vi uenighet? Jo, vi isolerer alle som mener noe annet enn oss.
- Norge er ute av den innerste kozesirkelen. Nå er vi ute i kulda sammen med Iran og Hamas.
- Ikke ring Bush. Send heller en SMS til Haaland Matlary. Da får du sikkert en hyggelig (men litt frådende) kronikk i Dagbladet til svar.
- Jan Petersen er redd.
- Jan hvem, sa du?