Atlas Wanked

[Et utdrag fra den kommende håndboken Bevingede Tanker, Berusede Ord: en guide til promillediskusjoner og nattlige enetaler.]

Natt-til-17. mai-tale (eller Palode parodierer seg selv)

Kjære individer!

Sosialister liker dere å kalle oss. Vi som mobba stakkars John Fredriksen ut av landet. Og det vi ønsker, tydeligvis, er å hindre folk i å være nyskapende og kreative. Vi vil at alle skal være like fattige. Og at alle skal falle på kne og tilbe den allmektige staten.

Ikke rart Jan Petersen er så jævla redd hele tiden.

Den store fronten her går mellom individualistene og kollektivistene. Jeg er på mange måter å regne som kollektivist, men ikke en fanatisk sådan. Jeg har sterke prinsipper rundt privatlivets fred. Frihet til å velge, til å uttrykke seg, til å være i fred. Men når den verste hormonstormen etter puberteten ga seg forsto jeg at mennesker oppnår mest når de samarbeider.

Rendyrket individualisme er ord. Men ord har liten verdi uten et språk. Et språk har liten verdi om du ikke har noen å snakke med.

Rendyrket individualisme er masturbasjon. Og onani kan sikkert være både godt og fint. Men det er ikke særlig fruktbart. Skal det bli noe av oss må vi ha et samleie i ny og ne.

Så, til den som konstant sitter og napper løken til en flekkete Ayn Rand-roman: åpn opp vinduet og luft litt! Det begynner å bli ganske klamt og innestengt der du sitter og rir abstrakte prinsipper.

Sammenlignet jeg Ayns forvirrede prosa med snuskeblader? Jepp, det gjorde jeg. Alltid parringsklare individualister, proppfulle av viagra og silikon, som er klare til å harve over hele verden på jakt etter ti sekunder nytelse. Mye av det samme i pornoen. Både i pornoen og hos Rand er det lett å merke en total mangel på kontakt med virkeligheten.

Jeg kan trygt anbefale individualisme i litt mindre fanatiske former. Første steg er å innse at Ayn Rand er bare en Margit Sandemo som later som hun er filosof. Existence exists? Wow, den lukter det ikke nobelpris av. Ayn skulle vel hørt litt mer på for eksempel Gandhi. Om det bor en liten Rand-kultist i magen din, trenger du en liten dose korreksjon. For deres del avslutter vi med et lite Mahatma-sitat:

I do not want my house to be walled in on all sides and my windows to be stuffed. I want the cultures of all lands to be blown about my houses as freely as possible. But I refuse to be blown off my feet by any.