søndag, juni 05, 2005

Friidrettsinnvandring

All politikk burde bedrives på pub, litt over midnatt med bordet dekket av duggende ølglass. Vi hadde et svært fruktbart møte i går kveld, og i en tverrpolitisk allianse kom vi frem til et forslag til ny norsk innvandringspolitikk.

Kulturkløfter er den største hindringen for vellykket integrering. Idrett er også kultur, og her kan vi finne viktige fellesnevnere. Vi nordmenn er dyktige på ski og andre idretter vi har funnet opp selv. Men vi hevder oss dårlig i sommeridrettene, og særlig friidrett er et sørgelig kapittel. Ta løping for eksempel. Når så du sist en blek, blond løper i finalen på 100 meter?

Okay. Hva om alle som søker asyl blir internert i en friidrettsleir ved grensa. Der tester vi O2-opptaket deres, og kjører dem gjennom et par tikamper. Slik finner vi sportstalenter som kan sette Norge på det olympiske sommerkartet. De dyktigste sender vi rett på høydeopphold i Trysil. Om de kan norsk eller ikke er uvesentlig. Sport er et universelt språk.

De beste friidrettsutøverne kommer oftest fra Afrika. De andre verdensdelene er jeg mer i tvil om. Jeg tror asiater er gode på kampsport og turn. Men turn en litt tvilsom idrett, litt for feminin og for lite viking-barskt liksom. Så kanskje litt mer restriktive regler for asiater enn afrikanere?

[Advarsel: denne bloggen kan inneholde ironi og tåkeprat. Om du føler deg svimmel eller rasende, kontakt lege umiddelbart.]

5 kommentarer:

Anonym sa...

>De beste friidrettsutøverne kommer oftest fra Afrika.


Merkelige oppfatninger mange har om afrikanere og idrett. Mindreverdighetskomplekser, kanskje?

Ser vi på listen over medaljer i siste sommerolympiade http://www.olympic.org/uk/games/past/table_uk.asp?OLGT=1&OLGY=2004 så må vi gå til plass nummer 28, 41 og 43 før vi finner de tre første afrikanske landene sør for Sahara på medaljelisten - nemlig Etiopia, Kenya og Sør-Afrika. Ikke spesielt imponerende når du har land som Norge skøyhøyt over, med flere gullmedaljer enn alle de tre landene til sammen.

Men det som VIRKELIG gjør utlaget er når du trekker fra de hvite utdøverne og løpegrenene. Sør-Afrika har jo f. eks. endel medaljer ( seks ), men ser man på de som har tatt dem, så er fem av seks medaljer tatt av hvite utdøvere. Dette inkluderer samtlige utdøvere i laggrenene i svømming ( fire utdøvere ) og roing ( to ). I ni av ti tilfeller er medaljevinnerne til Sør-Afrika ( som har circa 10% hvite innbyggere ) hvite, og den eneste medaljen tatt av den siste svarte utdøveren er i en løpegren. Samme tendensen ser vi i andre land på lista som Trinidad og Tobago og Zimbabwe - de har medaljer, men alle er tatt av hvite utdøvere.

Summa sumarum er at såvidt jeg kan se, så er ikke EN ENESTE MEDALJE i Aten 2004 tatt av svarte afrikanere sør for Sahara, i andre idretter enn løping og hopp-øvelser. Så hvis du gir dem at de kan løpe og hoppe, så har de absolutt ingenting annet å vise til. Det er ganske drøyt i et så stort og folkerikt kontinent, selv når man tar i betraktning velstandsnivået. Og selv når du regner med medaljene for alle øvelser ( dvs. hopp og løping ) for svarte utdøvere sør for Sahara, så er listen svært lite imponerende - fire gullmedaljer totalt for alle landene, altså færre enn Norge. Det vil si en overlegenhet på circa 100:1 i norsk favør om du sammenligner dem tallmessig med nordmenn. Og likevel hører vi stadig hvite menn(esker) snakke om hvor overlegne negere er i idrett. Hvorfor det?

Jeg lurer litt på disse holdningene - hviler de på bunnløs mangel på selvtillit, eller kan folk i Norge og andre vestlige land rett og slett ikke regne?

palodegard sa...

Takk for kommentar! Jeg tror ikke jeg forstod så mye av hva du ville frem til - men jeg er vel litt tungnem i dag.

Mitt siste forsøk på å løpe for å rekke bussen utløste nok et anfall av "bunnløs mangel på selvtillit" ja.

Trinidad og Tobago ligger forresten i Karibien, så Afrika skal slippe å lide for dem på statistikken.

Anonym sa...

Det er selvsagt riktig, prøvde ikke bruke all verdens tid på å skrive dette. Forøvrig hadde ikke Afrika lidd av å ha med Trinidad og Tobago på statistikken, de hadde derimot fått glede seg over noen sårt tiltrengte olympiske poeng. :-)

Hvis du ikke forstod det, så skal jeg sammenfatte kort hva jeg vil fram til. Du og andre har en formening om at svarte, eller det språkrådet etter en lang debatt fant ut at var greit å kalle negere - er fantastisk gode i friidrett. Statistikken viser derimot at ikke bare er de ikke spesielt gode, de er faktisk katastrofalt dårlige, ja, faktisk det dårligste kontinentet med en enorm margin. Som sagt, sammenligner du med Norge, så slår vi dem 100:1 i medaljer i forhold til innbyggere, og trekker vi fra hopping og løping, så har alle negerne i Afrika såvidt jeg ser null medaljer.

Har du noen formening om hvordan dette enorme spriket mellom tro og virkelighet har oppstått?

palodegard sa...

Jeg tror nok det er fordi hver gang vi ser en hundremeter på TV så er det kun negre som kommer til finalen, vinner og setter verdensrekorder.

100-meteren varer nemlig bare i ti sekunder - og det er de fleste menneskers tålegrense for hvor mye friidrett de tåler å bli utsatt for.

Vi foretrekker nok idretter med offside.

Anonym sa...

... men merkelig nok er det ingen som legger merke til det totale fraværet av svarte idrettsfolk i andre idretter som bryting, vektløfting, svømming, judo, skyting... You name it.

Og når du nevnte at vi kanskje burde diskriminere asiatiske folk litt pga. at de sikkert ikke var like gode som de svarte, så ser vi f. eks. at Japan utkonkurrerer Afrika sør for Sahara med en faktor på 4:1 i gullmedaljer, mens de har mye færre innbyggere. Importerer vi istedet en japaner for å drive idrett for oss ( ja, jeg er dønn kjedelig og alvorlig nå - jeg er klar over det, hold ut ), så har vi altså godt over 10 ganger større sjanse for å få en vinner derfra enn fra Afrika. Likevel er det nesten opplest og vedtatt sannhet at det er motsatt, negere er kjempegode i idrett og asiater er dårlige.

Poenget mitt er hvordan denne oppfatningen kan være så utbredt når det bare er å ta en titt på statistikken for å avkrefte at den er så til de grader gal? Det er heller ikke spesielt oppløftende om man ønsker en verden som til en viss grad baserer seg på realiteter, og ikke ( bare ) fri fantasi.