Fra dagens avis anbefaler jeg kommentaren reklamekvinnen Benedicte Wessel-Holst har bidratt med. Reklamebransjen liker tydeligvis dårlig at avisredaksjonene har begynt å gjøre deres jobb, attpåtil til dumpingpriser:
Tanken om at Dagbladet kan skrive om sofaen eller vinopptrekkeren du akkurat har designet er selvfølgelig besnærende. Og billig. Avisene kan gi redaksjonell omtale, altså effektiv reklame, som er gratis for kunden og som for leseren ikke framstår som en reklame.
Tone Rønning er fra Dagbladets egne rekker, og skriver i dagens utgave om språket som er stjålet av de blå. Alt språk tilpasses markedet, alt blir varer. Dette har ingen bitrere erfart den siste tiden enn Dagbladets journalister. Blårussen fra konsulentselskapet Boston Consulting Group har valset inn med mye kunnskap om kroner og øre, men null forståelse for journalistikk og pressens samfunnsrolle. 89 dagblad-ansatte får fyken, vi kan vinke farvel til det lille håpet vi inntil nylig hadde. Håpet om at Dagbladet kunne bli en viktig og kulturradikal avis. Blårussen får ei knute i lua for hver avis de klarer å ufarliggjøre.
6 kommentarer:
Tone Rønning har skrevet en utmerket artikkel, men dessverre kommer den i seneste laget. Blårussen og deres endimensjonale tankegang har allerede fått infiltrere alt for store deler av samfunnslivet, både privat og offentlig.
Alle som har vært utsatt for disse menneskene i ulike varianter, vet at deres "suksess" (dvs evne til å gi eierne maksimalt utbytte) er tuftet på egen kynisme og mangel på empati.
Hun stiller et retorisk spørsmål i begynnelsen og slutten av sin artikkel: "Blåruss, hva drømte du sist"? Jeg kan tenke meg at de kun har mareritt; drømmen slutter med at bunnlinja er rød, og de våkner badet i svette med en umiddelbar trang til å omstrukturere og effektivisere.
Og sånne drømmer gir ikke mye rom for fantasi eller moralske imperativer..
Er det ikke litt enkelt å gi blåruss skylda for Dagbladet sine problemer?
Det virker som svaret på alt, når noen ikke tjener penger fordi de produserer en dårlig vare, så er det blårussen sin feil fordi de forteller hvor landet ligger.
Dagbladet har fordervet seg selv. Og at de vil rette på dette med å forderve seg selv ennå mer, er dumt for dem. Men de kan ikke bruke penger de ikke har de heller.
Så kan man fortsette å ønske seg tilbake til en tid, der pengene ikke styrte verden og man levde på luft og kjærlighet.
[Jeg er forøvrig realist, ikke blåruss]
Du har rett. Blårussen har ikke skylda for Dagbladet sine problemer, det har redaktørene og eierne. Men løsningen de blå kommer med er jævlig dårlig. Når aksjeeierne tar ut utbytte på 30 millioner er det ikke snakk om at avisa har brukt penger de ikke har.
Når man kommer med kritikk av blind tro på kapital og marked blir man alltid beskyldt for å være naiv. En kan jo ikke leve på luft og kjærlighet? Ingen har sagt at luft og kjærlighet kan lage gode aviser. Dette er en usaklig hersketeknikk. Markedskreftene kan ikke sette premissene for alt - for alt er ikke forbruksvarer. Det blir for enkelt å ukritisk bekjenne sin tro til markedets makt. Kapitalismen skal vokte seg vel for å gjøre menneskelig ansvar overflødig. Da kommer du farlig nær totalitarianisme.
Blårussen vil aldri vite hvor landet ligger. De opererer ut fra en grunnleggende misforståelse: den blinde troen på at kapitalen driver verden fremover.
Det virker på meg som markedskreftene fungerer fint. Dagbladet leverer en vare som ikke selger bra. Det er hovedsaken her.
Innholdet i avisa har gått fra å være syltynt til fraværende. Så leserne straffer de for det.
Norsk media er til de grader ensidige, det er ikke rart at det blir trangt om plassen når man har etlass aviser som skriver akkurat det samme. Noen må tape.
Jeg reagerer på at hver gang det er nedskjæringer på gang, så kommer noen med argumentet om de dumme blårussene som ødelegger alt. Det jeg siktet til med kommentaren om 'luft og kjærlighet' var akkurat mangelen på alternativ til dette.
Mennesklig ansvar er jo viktig, så derfor må jo de som har leid inn BCS til å komme med forslag om innsparinger ta ansvaret for dette. Så man kunne jo bare latt være å ta de innsparingene man trenger akkurat nå, og ventet til avisa gikk dundrende konkurs istedet, hvor bra ville det være?
Kanskje journalistene i dagbladet heller vil kollektivt gå ned i lønn for å redde avisa si.
Det er trangt om plassen blant venstreaviser i norge. Dette er vel egentlig resultatet. Jeg vet ikke hva jeg skal si om dagbladets samfunnsmessige ansvar, men på meg virker den mer som en produsent av venstresideretorikk og driver utskjelling av 'mørkemenn' og nyliberalister på heller syltynt grunnlag. Det kan vel hende at markedet for slikt er mettet, og at Darwins lov slår inn...?
Du tar feil. Det er ingen mangel på alternativer til nedskjæringer.
Bedre journalistikk (for det første), og at nyheter og samfunnsstoff ikke ses på som en forbruksvare som skal prostitueres for en hver pris (for det andre). Les mer om dette i tidligere innlegg her på bloggen, og på Bjørn Stærks politikkblogg på Dagbladets egne sider: http://www.dagbladet.no/weblogg/politikk/?show=blogg&id=13002000000065
Forstå meg rett: markedkreftene fungerer tålelig bra knyttet til industri og forbruksvarer (så lenge de er under etisk kontroll). Men innen kultur og samfunn kan utemmede kapitalkrefter øve stor skade. Skal vi eksempelvis stille folkemuseene overfor strengere lønnsomhetskrav? Markedet er blindt og historieløst. Om du ikke liker at blårussen får unngjelde bør du kanskje unngå denne bloggen. Her er nemlig "kritikk" et positivt ord - kritikk er ingen vare og lar seg ikke kjøpe bort.
Det er klart at man ikke kan legge skylda for alt negativt som skjer internt i en bedrift utelukkende på lokale "blåruss".
Problemet er bare at når ulike kommersielle foretak, det være seg aviser eller IT-bedrifter kommer i problemer, så er forslagene til løsninger fra den kanten utelukkende endimensjonale og fantasiløse. De begrenser seg stort sett til et mantra om omstrukturering og nedskjæring, da gjerne begrenset til "folka på gølvet".
Av og til skulle man ønske at det kunne slippes til litt mer fantasi i hestekuren, feks at man først ser på forskning&utvikling, lønnsstrukturer og markedsstrategier.
Når det gjelder media generelt, og aviser spesielt, så er vel det et noe aparte eksempel i disse dager, idet vi er midt oppe i en logistisk revolusjon når det gjelder distribusjon av lyd, tekst og bilder. De kanaler som aviser og blader tradisjonelt har benyttet er i ferd med å bli utdaterte, og man mister grepet om markedene. Denne utfordringen har ikke de store avishusene klart å svare på. (Hva med litt strategisk tenking i forkant, markedsavdeling..) Det hjelper vel ikke akkurat at tabloidene degenererer til en blek kopi av Se&Hør på dårlig papir heller. Det er nok ikke tilfeldig at feks Morgenbladet øker kraftig i opplag for tiden..
Er ellers på linje med Palodes konklusjon i forrige kommentar; det finnes i tillegg områder i samfunnet der markedsstyring og krav til lønnsomhet og kostnadseffektivitet ikke kan anvendes, og spesielt ikke Darwins lover.. Visste forøvrig ikke at Darwin var pensum på BI, men det forklarer jo en god del ;o)
Legg inn en kommentar