751 – Assembling a Career with Erin Gibson
for 2 uker siden
onsdag, oktober 22, 2008
Synechdoche, New York
På fredag har filmen Synechdoche, New York verdenspremiére på et begrenset antall kinoer i USA. Manusforfatteren Charlie Kaufman debuterer som regissør med denne filmen, som han også har skrevet. Hovedrollen spilles av den glimrende Philip Seymour Hoffman, som i denne filmen gestalter teaterregissøren Caden Cotard.
Og hva betyr synekdoke? Som retorikk-nerd og ubeseiret i Trivial Pursuit er jeg en av de skrudde individene som faktisk går rundt og bruker slike ord. En synekdoke er en språklig figur, beslektet med metaforen og en undergruppe av metonymien, som bruker en del for å benevne en helhet (eller omvendt, helhet for del). Et eksempel kan være frasen "mange munner å mette" - der en munn språklig representerer sultne mennesker. Et annet eksempel, som vi sjelden tenker over, er å si "pressen" og med det mene nyhetsmedia som helhet. Uansett, nok ordkløyveri - her er traileren.
Og hva betyr synekdoke? Som retorikk-nerd og ubeseiret i Trivial Pursuit er jeg en av de skrudde individene som faktisk går rundt og bruker slike ord. En synekdoke er en språklig figur, beslektet med metaforen og en undergruppe av metonymien, som bruker en del for å benevne en helhet (eller omvendt, helhet for del). Et eksempel kan være frasen "mange munner å mette" - der en munn språklig representerer sultne mennesker. Et annet eksempel, som vi sjelden tenker over, er å si "pressen" og med det mene nyhetsmedia som helhet. Uansett, nok ordkløyveri - her er traileren.
Fildeling og fremtiden
Film- og musikkbransjen har sendt sine horder av grå forretningsadvokater ut på en lang og utmattende svømmetur. Strømmen de svømmer mot er sterk og stri. Vi snakker selvsagt om bit torrents og fildeling. Striden er allerede noen år gammel nå, men posisjonene er like steile. Bransjen opplever salgstall i fritt fall, og sliter med å tilpasse seg ny teknologi. Debatten er fastlåst, pirater mot bransje, de snakker ikke med hverandre.
Den som kan sin teknologihistorie vet at bransjeadvokatene kjemper mot vindmøller. Skal strategien være å saksøke brukere og sabotere torrent-sider er kampen tapt på forhånd. Dette er ikke tiden for å ri på rettighetsprinsipper. De må tilpasse seg eller dø ut.
Første steg på veien for bransjen, og for artistene de distribuerer, er å gå inn i en rasjonell debatt. Hvordan kan nye artister etablere seg og skape inntekter i mp3-verdenen? Kan platebransjen overleve i sin nåværende form, eller må de legge ned sine store distribusjonsavdelinger og omstrukturere driften?
Organisasjonen FriBit har startet et prisverdig initiativ rundt fildelingens fremtid. FriBit skriver på nettsidene sine at de vil jobbe for bedre informasjon om hva fildeling faktisk er (dette er det mange som ennå ikke forstår, kanskje spesielt innen dagspressen). De ønsker dessuten å få i gang en løsningsorientert debatt om hvordan bransje og artister kan komme overens med fildelingen uten å angripe og fremmedgjøre sitt publikum.
Rasjonell debatt er dessverre en skjør, sårbar og sjelden fugl i den norske offentligheten. Derfor skal FriBit ha lykke til med initiativet, og forsøket på å debattere rasjonelt med konflikthungrige kulturjournalister og paranoide plateselskapsfolk med dødsangst.
Den som kan sin teknologihistorie vet at bransjeadvokatene kjemper mot vindmøller. Skal strategien være å saksøke brukere og sabotere torrent-sider er kampen tapt på forhånd. Dette er ikke tiden for å ri på rettighetsprinsipper. De må tilpasse seg eller dø ut.
Første steg på veien for bransjen, og for artistene de distribuerer, er å gå inn i en rasjonell debatt. Hvordan kan nye artister etablere seg og skape inntekter i mp3-verdenen? Kan platebransjen overleve i sin nåværende form, eller må de legge ned sine store distribusjonsavdelinger og omstrukturere driften?
Organisasjonen FriBit har startet et prisverdig initiativ rundt fildelingens fremtid. FriBit skriver på nettsidene sine at de vil jobbe for bedre informasjon om hva fildeling faktisk er (dette er det mange som ennå ikke forstår, kanskje spesielt innen dagspressen). De ønsker dessuten å få i gang en løsningsorientert debatt om hvordan bransje og artister kan komme overens med fildelingen uten å angripe og fremmedgjøre sitt publikum.
Rasjonell debatt er dessverre en skjør, sårbar og sjelden fugl i den norske offentligheten. Derfor skal FriBit ha lykke til med initiativet, og forsøket på å debattere rasjonelt med konflikthungrige kulturjournalister og paranoide plateselskapsfolk med dødsangst.
lørdag, oktober 04, 2008
Cancer Homo Sapiens
Kreft oppstår når celler i en organisme vokser eller deler seg ukontrollert. Etter hvert som de syke cellene vokser danner det seg en svulst. Er svulsten ondartet vil veksten bare fortsette, og snart gjøre skade på vev og organer i nærheten.
Menneskehjernen er en type kreft. En håndfull millioner år tilbake skjedde det noe i hodet på en apelignende primat. Utenpå den fullendte lille hjernen denne primaten hadde, begynte celler å dele seg og vokse. Apen formerte seg, og overførte sykdommen sin til barna sine. En kjedereaksjon startet, og kreften vokste for hver generasjon. Den bygget en ondartet hjerne utenpå den sunne hjernen. Denne nye hjernen var en grotesk og absurd skapning - den ligner ikke noe annet i dette universet. Primatene, som før var perfekt tilpasset med sine primitive hjerner, fikk store problemer med sin nye hjernetilvekst. Den vokste stadig og overdøvet signalene og impulsene til den sunne hjerne, med nye perverse lyster og impulser.
Noen millioner år passerte. Planeten Jorden fikk sakte men sikkert symptomer på sin sykdom. Primatene gikk nå oppreist, og de gikk løs på omgivelsene rundt seg, konstruerte sin egne strukturer av dødt materiale, som snart fortrengte alt liv som hadde vært der fra før. En hver kreftsvulst vil metastasere, spre seg rundt i organismen via blodomløpet. Slik også med menneskene. De dekket kloden med milliarder av syke hjerner. Og kreften etset løs på alt levende vev rundt seg.
I kreftens siste stadier går sykdomsforløpet svært raskt. Organismens immunforsvar er så svekket at selv en liten infeksjon gir lammende sykdom. Feberen blir stadig høyere, klimaet vakler under vekten av kreftsvulstens avfallsstoffer. Ved hjelp av smertestillende og palliativ behandling kan de fleste terminale kreftpasienter dø en relativt smertefri og verdig død.
[Fritt etter Arthur Koestler.]
Menneskehjernen er en type kreft. En håndfull millioner år tilbake skjedde det noe i hodet på en apelignende primat. Utenpå den fullendte lille hjernen denne primaten hadde, begynte celler å dele seg og vokse. Apen formerte seg, og overførte sykdommen sin til barna sine. En kjedereaksjon startet, og kreften vokste for hver generasjon. Den bygget en ondartet hjerne utenpå den sunne hjernen. Denne nye hjernen var en grotesk og absurd skapning - den ligner ikke noe annet i dette universet. Primatene, som før var perfekt tilpasset med sine primitive hjerner, fikk store problemer med sin nye hjernetilvekst. Den vokste stadig og overdøvet signalene og impulsene til den sunne hjerne, med nye perverse lyster og impulser.
Noen millioner år passerte. Planeten Jorden fikk sakte men sikkert symptomer på sin sykdom. Primatene gikk nå oppreist, og de gikk løs på omgivelsene rundt seg, konstruerte sin egne strukturer av dødt materiale, som snart fortrengte alt liv som hadde vært der fra før. En hver kreftsvulst vil metastasere, spre seg rundt i organismen via blodomløpet. Slik også med menneskene. De dekket kloden med milliarder av syke hjerner. Og kreften etset løs på alt levende vev rundt seg.
I kreftens siste stadier går sykdomsforløpet svært raskt. Organismens immunforsvar er så svekket at selv en liten infeksjon gir lammende sykdom. Feberen blir stadig høyere, klimaet vakler under vekten av kreftsvulstens avfallsstoffer. Ved hjelp av smertestillende og palliativ behandling kan de fleste terminale kreftpasienter dø en relativt smertefri og verdig død.
[Fritt etter Arthur Koestler.]
onsdag, oktober 01, 2008
Rovmuslimen
[Dagens gjesteblogger ønsker å være anonym, og representerer foreningen Ulv! Ulv!]
Det bobler av opprør og misnøye i utkant-Norge. Folk flest har sett seg lei på at myndighetene i Oslo bestemmer at Norge skal ha en levedyktig muslimstamme. De virkelighetsfjerne byfolka kan sitte der med frappuccinoen sin og bable om at en tilflyt av fremmede kulturer beriker Norge Men de har ikke kjent frykten bygdefolket erfarer når familien Hussein og Mansour lusker rundt fjøshjørnet. Vi tør ikke lenger sende sauene på beite, av frykt for at de skal ende opp i lammeragu og rullekebab. Vi tør ikke engang sende barna i barnehagen lenger, av frykt for at tantene skal snikinnføre sharia og gifte bort fireåringene våre før vi rekker å hente dem etter arbeid.
Det gis ikke lenger fellingstillatelse på vokseneksemplarer av muslimen her i Norge. Men tida har nå kommet for å pusse støvet av bessfar sin mauser og forsvare verdiene vi lever for: biffsnadder, ikke kebab; bunad, ikke burka; Herbjørg Wassmo, ikke Koranen; pedofil prest, ikke pedofil imam. Vi vil skyte muslimen for å bevare bygdenorge som det alltid har vært: paranoid, innavlet og furet værbitt.
Men la oss ikke selge hijaben før Fatima er skutt.
Fremstående forskere og nasjonalhelter som brødrene Anfindsen advarer oss om at muslimen føder store kull med valper hvert år. De formerer seg som varmt hvetebrød, og i nær fremtid vil rovdyra få flertall her i landet. Det ser mørkt ut for oss. Og kultureliten på Grünerløkka fråder i kommunistbartene og kaller oss rasister. Jeg skal ha meg frabedt å bli kalt rasist bare fordi jeg har et intenst hat mot alle utenfor den germanske rase.
Det bobler av opprør og misnøye i utkant-Norge. Folk flest har sett seg lei på at myndighetene i Oslo bestemmer at Norge skal ha en levedyktig muslimstamme. De virkelighetsfjerne byfolka kan sitte der med frappuccinoen sin og bable om at en tilflyt av fremmede kulturer beriker Norge Men de har ikke kjent frykten bygdefolket erfarer når familien Hussein og Mansour lusker rundt fjøshjørnet. Vi tør ikke lenger sende sauene på beite, av frykt for at de skal ende opp i lammeragu og rullekebab. Vi tør ikke engang sende barna i barnehagen lenger, av frykt for at tantene skal snikinnføre sharia og gifte bort fireåringene våre før vi rekker å hente dem etter arbeid.
Det gis ikke lenger fellingstillatelse på vokseneksemplarer av muslimen her i Norge. Men tida har nå kommet for å pusse støvet av bessfar sin mauser og forsvare verdiene vi lever for: biffsnadder, ikke kebab; bunad, ikke burka; Herbjørg Wassmo, ikke Koranen; pedofil prest, ikke pedofil imam. Vi vil skyte muslimen for å bevare bygdenorge som det alltid har vært: paranoid, innavlet og furet værbitt.
Men la oss ikke selge hijaben før Fatima er skutt.
Fremstående forskere og nasjonalhelter som brødrene Anfindsen advarer oss om at muslimen føder store kull med valper hvert år. De formerer seg som varmt hvetebrød, og i nær fremtid vil rovdyra få flertall her i landet. Det ser mørkt ut for oss. Og kultureliten på Grünerløkka fråder i kommunistbartene og kaller oss rasister. Jeg skal ha meg frabedt å bli kalt rasist bare fordi jeg har et intenst hat mot alle utenfor den germanske rase.
tirsdag, september 23, 2008
What one Dick said to the other
I opptakten til Irak-krigen, tilbake i 2003, jobbet visepresident Dick Cheney hardt for å få støtte for invasjonsplanene. Det var ikke lett, siden all etterretning viste at Irak hverken hadde bånd til al-Qaida eller massødeleggelsesvåpen av noe slag. Cheney lot seg selvsagt ikke stanse av fakta.
En av de som fikk smake Cheneys egen spesielle brand of intelligence var republikanernes House Majority Leader Dick Armey. En mann som i alle fall i teorien burde være trygt plantet på Cheneys side fra før. Men Dick nummer en hadde et problem: Dick nummer to (Armey) var ikke overbevist av Colins PowellPoint og andre Curveballs Bushadministrasjonen serverte verden på den tiden. Dermed dro Cheney med seg Dick inn på kontoret for noen alvorsord. Heldigvis lot Cheney hagla ligge denne gangen.
Inne på kontoret drar Cheney fram en masse dokumenter og mapper som han slenger på bordet. "La meg forklare deg hva som egentlig foregår," sier Dick 1 til Dick 2. "Saddam er mye farligere enn det vi forteller offentlig." Cheney forteller så at Saddam og hans familie har nære og direkte bånd til al-Qaida. Ikke nok med det. Irak er også på nippet til å ha ferdigutviklet atomvåpen i minyatyr, små nok til å bære i kofferter.
Dick Armey gikk fra Cheneys kontor, og stemte for krigen mens han gråt. I ettertid har det vist seg at alt Chenys menn foret oss med var løgn.
Nylig fortalte Armey om denne hendelsen for første gang til Washingtons Posts journalist Barton Gellman, i forbindelse med boka Angler: The Cheney Vice Presidency. Dick nummer to er fremdeles sinna:
Helt riktig, Dick. Du og alle oss andre. Selv de som likte å bli lurt, og fremdeles holder løgnen kjær. Slik som VGs Olav Versto.
En av de som fikk smake Cheneys egen spesielle brand of intelligence var republikanernes House Majority Leader Dick Armey. En mann som i alle fall i teorien burde være trygt plantet på Cheneys side fra før. Men Dick nummer en hadde et problem: Dick nummer to (Armey) var ikke overbevist av Colins PowellPoint og andre Curveballs Bushadministrasjonen serverte verden på den tiden. Dermed dro Cheney med seg Dick inn på kontoret for noen alvorsord. Heldigvis lot Cheney hagla ligge denne gangen.
Inne på kontoret drar Cheney fram en masse dokumenter og mapper som han slenger på bordet. "La meg forklare deg hva som egentlig foregår," sier Dick 1 til Dick 2. "Saddam er mye farligere enn det vi forteller offentlig." Cheney forteller så at Saddam og hans familie har nære og direkte bånd til al-Qaida. Ikke nok med det. Irak er også på nippet til å ha ferdigutviklet atomvåpen i minyatyr, små nok til å bære i kofferter.
Dick Armey gikk fra Cheneys kontor, og stemte for krigen mens han gråt. I ettertid har det vist seg at alt Chenys menn foret oss med var løgn.
Nylig fortalte Armey om denne hendelsen for første gang til Washingtons Posts journalist Barton Gellman, i forbindelse med boka Angler: The Cheney Vice Presidency. Dick nummer to er fremdeles sinna:
I deserved better than to be bullshitted by the vice president.
Helt riktig, Dick. Du og alle oss andre. Selv de som likte å bli lurt, og fremdeles holder løgnen kjær. Slik som VGs Olav Versto.
lørdag, september 20, 2008
Kjære Dagbladet
Jeg vet dere sliter. Hver dag går jeg forbi forsiden deres ved kassa i butikken. Før brukte jeg og mange andre å plukke med oss et eksemplar. Slik er det ikke lenger.
Kjære Dagbladet. Jeg har en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at jeg har en løsning på alle problemene deres. Den dårlige nyheten er at dere ikke kommer til å like det.
Situasjonen er dyster, og utviklingen peker bare en vei. Stadig flere lesere forlater Dagbladet. Avisen kutter og sparer så mye de kan, men mest strammer de inn i forhold til journalistene sine. Papiravisen Dagbladet lider en langsom død, og mange mener den ikke kan reddes.
Men det kan den. Her er løsningen:
Dagbladet kjører forsiden: "Hvor gikk det galt?" I to ukers tid domineres avisen av temaet "Hva har skjedd med Dagbladet," på bekostning av alt kjendisstoff og lettvint forbrukerjournalistikk. Domenet kjendis.no selges umiddelbart til høystbydende, og Dagbladet ber sine tidligere lesere om unnskyldning for å ha sviktet dem. Redaksjonen inviterer og intervjuer vanlige lesere, forskere, forfattere, politikere for å kartlegge hva Dagbladet har potensiale til å være, om de gjorde alt riktig. Etter disse to ukene kan leserne stemme inn punkter i en ny prinsipperklæring for Dagbladet, som eierskapet og redaktørene forplikter seg til å drifte etter.
Etter disse ukene vil Dagbladets gjennomsnittlige salg per dag ha steget med minst 100.000 eksemplarer.
Etterhvert som økonomien blir sunnere skal avisen bruke disse nye midlene til å styrke journaliststallen, og gjøre investeringer som skal sørge for at de ikke sklir tilbake til dagens sørgelige tilstand.
Det var den gode nyheten. Den dårlige nyheten er som nevnt at Dagbladets ledelse neppe liker løsningen. Da foretrekker de en stille og pinlig død.
Kjære Dagbladet. Jeg har en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at jeg har en løsning på alle problemene deres. Den dårlige nyheten er at dere ikke kommer til å like det.
Situasjonen er dyster, og utviklingen peker bare en vei. Stadig flere lesere forlater Dagbladet. Avisen kutter og sparer så mye de kan, men mest strammer de inn i forhold til journalistene sine. Papiravisen Dagbladet lider en langsom død, og mange mener den ikke kan reddes.
Men det kan den. Her er løsningen:
Dagbladet kjører forsiden: "Hvor gikk det galt?" I to ukers tid domineres avisen av temaet "Hva har skjedd med Dagbladet," på bekostning av alt kjendisstoff og lettvint forbrukerjournalistikk. Domenet kjendis.no selges umiddelbart til høystbydende, og Dagbladet ber sine tidligere lesere om unnskyldning for å ha sviktet dem. Redaksjonen inviterer og intervjuer vanlige lesere, forskere, forfattere, politikere for å kartlegge hva Dagbladet har potensiale til å være, om de gjorde alt riktig. Etter disse to ukene kan leserne stemme inn punkter i en ny prinsipperklæring for Dagbladet, som eierskapet og redaktørene forplikter seg til å drifte etter.
Etter disse ukene vil Dagbladets gjennomsnittlige salg per dag ha steget med minst 100.000 eksemplarer.
Etterhvert som økonomien blir sunnere skal avisen bruke disse nye midlene til å styrke journaliststallen, og gjøre investeringer som skal sørge for at de ikke sklir tilbake til dagens sørgelige tilstand.
Det var den gode nyheten. Den dårlige nyheten er som nevnt at Dagbladets ledelse neppe liker løsningen. Da foretrekker de en stille og pinlig død.
tirsdag, september 16, 2008
It's all man-made you see
Verdensøkonomien har gelé i knærne. Det frie markedet vakler, og griper fortvilet etter greiner som kan holde dem flytende i elva, på kanten av fossefallet. Sist ute er investeringsbanken Lehman Brothers. Tidligere har boliglånstvillingene Fannie Mae og Freddie Mac brukket ryggen. Amerikanske myndigheter har grepet inn for å redde stumpene, som en omsorgsfull mor verner sine villfarne barn. Slik er det altså, gang på gang. Markedsliberalerne freser og skyter rygg, ber Store Stygge Staten om å holde seg unna. Men når de faller og får skrubbsår på knærne, løper de hjem til mor for å få trøst og plaster på såret.
Vil det vrange barnet noen gang lære?
Tvilsomt. Overmotet er kronisk. Forklaringen når ting går til helvete er ofte "det frie markedet er ikke fritt nok."
To ting er grunnleggende sykt i det globale markedet. Det første er overgangen til det vi kan kalle finansialismen. Det andre er opphøyningen av markedsliberalismen til en religion.
Finansialismen er det økonomiske systemet som vokser ut av en ukontrollert kapitalisme, der den verdiskapende sektoren underordnes et virtuelt finansspill. Penger blir ikke lenger et mål på verdier, eiendom og arbeid, men et mål i seg selv, som får sin egen sektor av finansakrobater som handler med virtuelle penger (gearing, hedge-funds osv.). Dette systemet styres av en grunnleggende irrasjonalitet, der frykt og angst bestemmer om aksjemarkedet øker eller synker.
For det andre har børs blitt katedral. Markedsliberalismens kirkefedre, som Pinochet-medløperen Milton Friedman, har samlet sine dogmer om guddommen i bibler som forteller om det frie markedets mirakler ("miraklet i Chile"), og om det lovede tusenårsriket der markedsengler vokter over et økonomisk paradis av rosa tilbud og dunmyk etterspørsel. De har adoptert de nyfrelstes språkbruk, og syn på verden. Hos dem er aksjemarkedet en urkraft, ja selve naturtilstanden til mennesket er å kjøpe, selge, låne og spekulere.
Ingen har vel oppsummert problemstillingen bedre enn Stephen Fry og Hugh Laurie:
Vil det vrange barnet noen gang lære?
Tvilsomt. Overmotet er kronisk. Forklaringen når ting går til helvete er ofte "det frie markedet er ikke fritt nok."
To ting er grunnleggende sykt i det globale markedet. Det første er overgangen til det vi kan kalle finansialismen. Det andre er opphøyningen av markedsliberalismen til en religion.
Finansialismen er det økonomiske systemet som vokser ut av en ukontrollert kapitalisme, der den verdiskapende sektoren underordnes et virtuelt finansspill. Penger blir ikke lenger et mål på verdier, eiendom og arbeid, men et mål i seg selv, som får sin egen sektor av finansakrobater som handler med virtuelle penger (gearing, hedge-funds osv.). Dette systemet styres av en grunnleggende irrasjonalitet, der frykt og angst bestemmer om aksjemarkedet øker eller synker.
For det andre har børs blitt katedral. Markedsliberalismens kirkefedre, som Pinochet-medløperen Milton Friedman, har samlet sine dogmer om guddommen i bibler som forteller om det frie markedets mirakler ("miraklet i Chile"), og om det lovede tusenårsriket der markedsengler vokter over et økonomisk paradis av rosa tilbud og dunmyk etterspørsel. De har adoptert de nyfrelstes språkbruk, og syn på verden. Hos dem er aksjemarkedet en urkraft, ja selve naturtilstanden til mennesket er å kjøpe, selge, låne og spekulere.
Ingen har vel oppsummert problemstillingen bedre enn Stephen Fry og Hugh Laurie:
Hugh
The question is this. Either you believe in market forces or
you don't.
Stephen
Well actually, I'm afraid to say I don't.
Hugh
You don't?
Stephen
No. I used to of course, when I was a child, but
like everyone else, I discovered as I grew older that
it was all made up.
Hugh
Made up?
Stephen
Yes. I can still remember the exact moment. It
was Christmas Eve. I can't have been more
than about thirty years old. I couldn't sleep, so I
crept downstairs and heard my parents laughing
about market forces, and saying that they'd have
to break it to me sooner or later. Bit of a blow,
I can tell you. And then two years after that, I
discovered there was no such thing as Father
Christmas either.
Hugh
You're kidding?
Stephen
Oh sorry, did you ... ?
Hugh
Yes I did. Tscch.
Stephen
Oh dear.
Hugh
Growing up, eh?
mandag, september 15, 2008
This is not a message of war. This is a message of future.
Den 11. september kjørte SVT direktesendt debatt, der en av gjestene var Peter Sunde, pressetalsmann for The Pirate Bay. Foranledningen var den stadig pågående debatten om fildeling i Sverige, som hadde fått ny aktualitet etter en nylig hendelse der obduksjonsbilder av to barn ble gjort tilgjengelig via Pirate Bay. Etter svensk lov er slike dokumenter offentlige, og dermed var det heller ikke ulovlig å legge bildene ut på nettet. Videre er det også slik at The Pirate Bay ikke legger ut filmer, filer og dokumenter på sine nettsider. De tilbyr en katalog over bittorrents, som gjør at nettbrukere kan dele filer seg i mellom, ved hjelp av såkalte torrentklienter.
Her hadde svenskene nok en gang mulighet til å ta en viktig debatt. Behøves en lovendring i forhold til offentliggjøring av materiale i kriminalsaker? Men media svikter som vanlig sine seriøse og rasjonelle alternativer. I stedet går de for patos: frykt og forargelse.
Når løgnkarusellen nok en gang går, er Sunde selvsagt skeptisk når SVT ber ham stille opp i debatt. Han får lovnader om seriøs diskusjon på forhånd, og stiller opp siden han velger å stole på vanligvis etterettelige SVT. Forutsetningen var enkel: faren til de drepte barna på de omtalte obduksjonsbildene skulle ikke delta.
Slik gikk det ikke. Også SVT valgte å ikke gå for rasjonell debatt. De kjører fiksjonen "sørgende pappa mot hensynsløse nettpirater". Storyen i svenske medier går: Husker du de profittelskende nettpiratene som legger ut musikk og filmer som ikke tilhører dem? Nå har de lagt ut bilder av døde barn!
Og det svenske folket lar seg opprøre. De svarer med hat og drapstrusler. Piratbyråns fiender gnir seg i hendene. Om vi ikke klarer å ta dem med lovboka eller rasjonell diskusjon, kan vi knekke dem via god gammel løgn og heksejakt.
Men ikke alle svensker har mistet hodet. Journalist Anders Mildner har et råd til sine mediekolleger:
The Pirate Bay kutter nå all kontakt med media. Noe som er helt naturlig ettersom de har vist seg totalt inkompetent og ignorerer sitt ansvar som arena for rasjonell demokratisk debatt.
Her hadde svenskene nok en gang mulighet til å ta en viktig debatt. Behøves en lovendring i forhold til offentliggjøring av materiale i kriminalsaker? Men media svikter som vanlig sine seriøse og rasjonelle alternativer. I stedet går de for patos: frykt og forargelse.
The Pirate Bay har publicerat bilder på döda barn på sin hemsida.
Når løgnkarusellen nok en gang går, er Sunde selvsagt skeptisk når SVT ber ham stille opp i debatt. Han får lovnader om seriøs diskusjon på forhånd, og stiller opp siden han velger å stole på vanligvis etterettelige SVT. Forutsetningen var enkel: faren til de drepte barna på de omtalte obduksjonsbildene skulle ikke delta.
Slik gikk det ikke. Også SVT valgte å ikke gå for rasjonell debatt. De kjører fiksjonen "sørgende pappa mot hensynsløse nettpirater". Storyen i svenske medier går: Husker du de profittelskende nettpiratene som legger ut musikk og filmer som ikke tilhører dem? Nå har de lagt ut bilder av døde barn!
Og det svenske folket lar seg opprøre. De svarer med hat og drapstrusler. Piratbyråns fiender gnir seg i hendene. Om vi ikke klarer å ta dem med lovboka eller rasjonell diskusjon, kan vi knekke dem via god gammel løgn og heksejakt.
Men ikke alle svensker har mistet hodet. Journalist Anders Mildner har et råd til sine mediekolleger:
Aksepter aldri en journalistikk som velger å se teknikk som noe vanskelig og moral som noe enkelt. Virkeligheten er nemlig stikk motsatt.
The Pirate Bay kutter nå all kontakt med media. Noe som er helt naturlig ettersom de har vist seg totalt inkompetent og ignorerer sitt ansvar som arena for rasjonell demokratisk debatt.
fredag, august 18, 2006
Ekteskap er ikke for homoer og pyser
Ekteskapet mellom mann og kvinne er en hellig institusjon. ”Satan elsker homofili,” påpekte Martin i en kommentar til et tidligere innlegg på denne bloggen. Martin er tydeligvis skikkelig ivrig på å forklare homoer hvor avskyelig deres livsførsel er. Jeg tenkte jeg skulle tre litt støttende til, siden Bibelen ofte er ei tvedtydig lita lefse når det kommer til moral. Derfor:
Bibelens urokkelige ekteskapsprinsipper
1. Ekteskap er et hellig bånd mellom en mann og en eller flere kvinner. (1. Mosebok 29:17-28; 2. Samuelsbok 3:2-5)
2. Ekteskapet skal ikke begrense mannens rettigheter til å ha elskerinner i tillegg til sin(e) kone(r). (2. Samuelsbok 5:13; 1. Kongebok 11:3; 2. Krønikebok 11:21)
3. Ekteskapet skal kun kjennes gyldig om bruden er jomfru. Har hun ikke jomfruhinnen intakt, skal hun henrettes ved å steines i hjel. (5. Mosebok 22:13-21).
4. Ekteskap mellom en troende og en ikke-troende er forbudt. (1. Mosebok 24:3; Esra 9:12; Nehemja 10:30).
5. Ingen lover kan heve seg over Guds bud: dermed må skilsmisse være forbudt under alle omstendigheter. (Markus 10:9; 5. Mosebok 22:19).
6. Om en gift mann dør uten å etterlate seg barn, skal broren hans gifte seg med enken. Om han nekter å gifte seg med sin brors enke, eller lar være å befrukte henne med overlegg, skal han betale en bot, i form av én sko. Han skal også spyttes i ansiktet. (1. Mosebok 38:6-10; 5. Mosebok 25:5-10).
7. For kvinner: klarer du ikke å finne deg en ektemann, skal du skjenke faren din full og ha sex med ham (selv om han tidligere han lånt deg ut som sexleketøy til fremmede menn). Har du søstre skal de delta i gruppesexen. (1. Mosebok 19:31-36).
(Illustrasjon: Lot og hans datter)
Bibelens urokkelige ekteskapsprinsipper
1. Ekteskap er et hellig bånd mellom en mann og en eller flere kvinner. (1. Mosebok 29:17-28; 2. Samuelsbok 3:2-5)
2. Ekteskapet skal ikke begrense mannens rettigheter til å ha elskerinner i tillegg til sin(e) kone(r). (2. Samuelsbok 5:13; 1. Kongebok 11:3; 2. Krønikebok 11:21)
3. Ekteskapet skal kun kjennes gyldig om bruden er jomfru. Har hun ikke jomfruhinnen intakt, skal hun henrettes ved å steines i hjel. (5. Mosebok 22:13-21).
4. Ekteskap mellom en troende og en ikke-troende er forbudt. (1. Mosebok 24:3; Esra 9:12; Nehemja 10:30).
5. Ingen lover kan heve seg over Guds bud: dermed må skilsmisse være forbudt under alle omstendigheter. (Markus 10:9; 5. Mosebok 22:19).
6. Om en gift mann dør uten å etterlate seg barn, skal broren hans gifte seg med enken. Om han nekter å gifte seg med sin brors enke, eller lar være å befrukte henne med overlegg, skal han betale en bot, i form av én sko. Han skal også spyttes i ansiktet. (1. Mosebok 38:6-10; 5. Mosebok 25:5-10).
7. For kvinner: klarer du ikke å finne deg en ektemann, skal du skjenke faren din full og ha sex med ham (selv om han tidligere han lånt deg ut som sexleketøy til fremmede menn). Har du søstre skal de delta i gruppesexen. (1. Mosebok 19:31-36).(Illustrasjon: Lot og hans datter)
torsdag, august 17, 2006
Forfatterens død?
Forleden hadde Mihoe et innlegg med tittelen 'Romanens død?' her på Leseglede. Det har blitt argumentert at Romanen fikk et banesår 11. september 2001, da World Trade Center falt i grus. Virkeligheten trumfet fiksjonen, og dikterne har ingenting å svare med. Tilbake står faglitteraturen - dokumentar- og faktabøker gjenstår som den eneste litteraturen som holder tritt med verdensomveltningen.
[Les hele innlegget på leseglede.net]
[Les hele innlegget på leseglede.net]
tirsdag, august 08, 2006
Satan tar avstand fra homofil praksis
Satan tok i dag en kort pause fra sine travle forberedelser til Armageddon i Midt-Østen, for å komme med en kort pressemelding:
”I lang tid nå har homofilt samvær blitt omtalt som syndig, og i strid med Guds vilje. De fleste slike aktiviteter forbindes med meg og mitt foretakende, og vanligvis ville jeg stolt ta æren for alt som er syndig og skittent. Stort mer feil går det ikke an å ta.
”Min onde vilje involverer en absolutt tilgrumsing av menneskesjelen, smerte, flammer og evig pine – men absolutt ikke at unge mennesker av samme kjønn finner kjærligheten og stifter familie i en trivelig treroms med utsikt til parken. Bare tanken på at disse velkledde, Grand Prix-elskende menneskene inviterer venner til grilling i hagen, og hjelper hverandre med fiffige interiør-tips, gjør meg kvalm.
”Jeg har gjort mine fremstøt for å korrumpere de homofile, ved å lokke dem ut i hemningsløse orgier av anonym sex og designerdop, aktiviteter jeg med stolthet tar æren for. Men så begynner de å møte homsen i sitt liv, flytter sammen, inngår partnerskap, kjøper nusselige små valper, og deretter er de helt tapt for min makt. På vegne av hele min organisasjon og stab ønsker jeg å ta klar avstand fra enhver form for homofilt samliv.”
Satan rakk å svare på utvalgte spørsmål fra pressen, før han måtte haste videre til en lunsjavtale med Jostein Gaarder. Der gjorde han det helt klart at Mørkets Makter ikke ville finne seg i at homofile par skulle få rett til å adoptere barn, på lik linje med heterofile. ”Som i så mange andre spørsmål, stiller vi oss her bak kravene fra Kristen-Norge og den gammeltestamentlige Gud. Vi har hatt våre uenigheter opp gjennom tidene, men her står Jahve og jeg i samlet front mot all kjærlighetspropagandaen sønnen hans spredde om seg. Han var langhåret, single og gikk alltid i moteriktige sandaler. Trenger jeg si mer?”
Satan avsluttet seansen med å påpeke at de eneste handlingene han kunne helhjertet støtte i denne sammenhengen var de som fremmet hat, frykt og fordommer – særlig slike som fordømmer unge homofile og driver dem til selvmord.
”I lang tid nå har homofilt samvær blitt omtalt som syndig, og i strid med Guds vilje. De fleste slike aktiviteter forbindes med meg og mitt foretakende, og vanligvis ville jeg stolt ta æren for alt som er syndig og skittent. Stort mer feil går det ikke an å ta.
”Min onde vilje involverer en absolutt tilgrumsing av menneskesjelen, smerte, flammer og evig pine – men absolutt ikke at unge mennesker av samme kjønn finner kjærligheten og stifter familie i en trivelig treroms med utsikt til parken. Bare tanken på at disse velkledde, Grand Prix-elskende menneskene inviterer venner til grilling i hagen, og hjelper hverandre med fiffige interiør-tips, gjør meg kvalm.
”Jeg har gjort mine fremstøt for å korrumpere de homofile, ved å lokke dem ut i hemningsløse orgier av anonym sex og designerdop, aktiviteter jeg med stolthet tar æren for. Men så begynner de å møte homsen i sitt liv, flytter sammen, inngår partnerskap, kjøper nusselige små valper, og deretter er de helt tapt for min makt. På vegne av hele min organisasjon og stab ønsker jeg å ta klar avstand fra enhver form for homofilt samliv.”
Satan rakk å svare på utvalgte spørsmål fra pressen, før han måtte haste videre til en lunsjavtale med Jostein Gaarder. Der gjorde han det helt klart at Mørkets Makter ikke ville finne seg i at homofile par skulle få rett til å adoptere barn, på lik linje med heterofile. ”Som i så mange andre spørsmål, stiller vi oss her bak kravene fra Kristen-Norge og den gammeltestamentlige Gud. Vi har hatt våre uenigheter opp gjennom tidene, men her står Jahve og jeg i samlet front mot all kjærlighetspropagandaen sønnen hans spredde om seg. Han var langhåret, single og gikk alltid i moteriktige sandaler. Trenger jeg si mer?”
Satan avsluttet seansen med å påpeke at de eneste handlingene han kunne helhjertet støtte i denne sammenhengen var de som fremmet hat, frykt og fordommer – særlig slike som fordømmer unge homofile og driver dem til selvmord.
Den skallede mannen og myggen
En skallet mann satt i sola med et duggende glass is-te og dagens avis. En mygg kom flygende forbi, og fikk øye på den blanke issen som glinset i sola.
”Der finner jeg sikkert blod,” tenkte myggen, og endret kurs. ”Akkurat det jeg trenger i varmen.”
Myggen surret rundt den skallede mannens hode en liten stund, og lette etter en passende blodåre. Den snuste seg frem til en som luktet ekstra søtt, og satte seg for å stikke. Mannen merket stikket, og viftet bort myggen med hånden, men ikke før myggen hadde fått seg en saftig munnfull av blodet. Den skallede mannen vendte oppmerksomheten tilbake til avisen, mens myggen surret rundt på trygg avstand.
”Jeg er fremdeles tørst,” tenkte den for seg selv. ”Og blodet smakte så søtt av is-te med ferskensmak. Jeg får ta risikoen på en smak til.”
I mellomtiden hadde myggstikket begynt å klø og svi. Mannen krafset seg irritert på issen, og viftet truende i løse lufta med avisen. Myggen ventet tålmodig på at kysten igjen skulle bli klar.
Når mannen igjen satt oppslukt av avisen, landet myggen varsomt på omtrent samme sted på det hårløse hodet. Forsiktig snek den snabelen gjennom huden og ned i den honningsøte blodåren, og begynte å drikke. Myggen var så varsom at mannen ikke merket det nye stikket.
Myggen drakk og drakk, slurpet seg utørst på blod med ferskensmak. Kanskje ble den litt beruset – i alle fall litt overivrig, for den trakk til seg snabelen litt for fort. Og det merket mannen, en stikkende følelse han kjente så altfor godt.
Mannen brølte til, og krøllet sammen avisen. Med en bukett av skjellsord fiket han til seg selv med avisen så godt han kunne, og slo seg i hodet med gjentatte klask. Men myggen var for rask for ham, selv om den var drukken av blodet den hadde fråtset i. Den fikk manøvrert seg unna de sinte avisslagene, og når mannen hørte summingen fra de små myggvingene, mistet han besinnelsen totalt. Han grep glasset med is-te og kastet innholdet over det hårløse hodet sitt, så isbitene haglet. Men myggen så også dette angrepet komme, og smatt enkelt og smidig unna.
Så satt mannen der, dryppende av kald leskedrikk, og ildrød på hodet etter sine egne sinte avisangrep – så rød at myggstikkene faktisk var helt usynlige.
Myggen fløy foran den skallede mannen, på trygg avstand fra avisens rekkevidde, og sa: ”Hvor underlig, denne hevnlysten din! Her skader du deg selv i iveren etter å straffe et stikk fra et lite insekt, og påfører deg selv ydmykelse som langt overgår forbrytelsen.
Mannen var fremdeles rasende, og tørket is-te bort fra øynene med håndbaken, for å forsøke å se sin lille fiende. Han svarte: ”Jeg kan alltids slutte fred med meg selv, siden jeg vet at intensjonen ikke var å ramme mitt eget hode. Jeg retter sinnet mitt mot deg – et mannevondt og foraktelig insekt, som nyter å suge menneskeblod. Jeg skulle gladelig ha betalt med større smerte, om jeg bare hadde fått drept deg!”
”Ja, du får bytte ut papirutgaven med en nettavis på laptopen neste gang,” svarte myggen, og fløy sin vei.
”Der finner jeg sikkert blod,” tenkte myggen, og endret kurs. ”Akkurat det jeg trenger i varmen.”
Myggen surret rundt den skallede mannens hode en liten stund, og lette etter en passende blodåre. Den snuste seg frem til en som luktet ekstra søtt, og satte seg for å stikke. Mannen merket stikket, og viftet bort myggen med hånden, men ikke før myggen hadde fått seg en saftig munnfull av blodet. Den skallede mannen vendte oppmerksomheten tilbake til avisen, mens myggen surret rundt på trygg avstand.
”Jeg er fremdeles tørst,” tenkte den for seg selv. ”Og blodet smakte så søtt av is-te med ferskensmak. Jeg får ta risikoen på en smak til.”
I mellomtiden hadde myggstikket begynt å klø og svi. Mannen krafset seg irritert på issen, og viftet truende i løse lufta med avisen. Myggen ventet tålmodig på at kysten igjen skulle bli klar.
Når mannen igjen satt oppslukt av avisen, landet myggen varsomt på omtrent samme sted på det hårløse hodet. Forsiktig snek den snabelen gjennom huden og ned i den honningsøte blodåren, og begynte å drikke. Myggen var så varsom at mannen ikke merket det nye stikket.
Myggen drakk og drakk, slurpet seg utørst på blod med ferskensmak. Kanskje ble den litt beruset – i alle fall litt overivrig, for den trakk til seg snabelen litt for fort. Og det merket mannen, en stikkende følelse han kjente så altfor godt.
Mannen brølte til, og krøllet sammen avisen. Med en bukett av skjellsord fiket han til seg selv med avisen så godt han kunne, og slo seg i hodet med gjentatte klask. Men myggen var for rask for ham, selv om den var drukken av blodet den hadde fråtset i. Den fikk manøvrert seg unna de sinte avisslagene, og når mannen hørte summingen fra de små myggvingene, mistet han besinnelsen totalt. Han grep glasset med is-te og kastet innholdet over det hårløse hodet sitt, så isbitene haglet. Men myggen så også dette angrepet komme, og smatt enkelt og smidig unna.
Så satt mannen der, dryppende av kald leskedrikk, og ildrød på hodet etter sine egne sinte avisangrep – så rød at myggstikkene faktisk var helt usynlige.
Myggen fløy foran den skallede mannen, på trygg avstand fra avisens rekkevidde, og sa: ”Hvor underlig, denne hevnlysten din! Her skader du deg selv i iveren etter å straffe et stikk fra et lite insekt, og påfører deg selv ydmykelse som langt overgår forbrytelsen.
Mannen var fremdeles rasende, og tørket is-te bort fra øynene med håndbaken, for å forsøke å se sin lille fiende. Han svarte: ”Jeg kan alltids slutte fred med meg selv, siden jeg vet at intensjonen ikke var å ramme mitt eget hode. Jeg retter sinnet mitt mot deg – et mannevondt og foraktelig insekt, som nyter å suge menneskeblod. Jeg skulle gladelig ha betalt med større smerte, om jeg bare hadde fått drept deg!”
”Ja, du får bytte ut papirutgaven med en nettavis på laptopen neste gang,” svarte myggen, og fløy sin vei.
onsdag, august 02, 2006
Stopp slaktingen av SS Norway
Når store laste- eller passasjerskip ikke lenger er like profitable for verdens skipsindustri, sendes de til Alang i India. Rederne stapper skrappengene i lomma, klare til å bygge nye skip, mens arbeiderne i Alang begynner å plukke fra hverandre skipene, bit for bit. Omtrent førti tusen arbeider på skipskirkegården i Alang, og gjenomsnittlig omkommer én av dem per skip som slaktes. Flere tusen omkommer hvert år. Antallet skadde og kvestede er antakelig sørgelig høyt. Senskadene i fremtiden kan vi bare ha mareritt om.
Cruiseskipet SS Norway har nå utspilt sin rolle for eierne i Norwegian Cruise Line og Star Cruises, og er på vei til Alang for å slaktes. Dette til tross for at flere investorer ønsket å kjøpe skipet for å bruke det som et flytende luksushotell, blant annet i Dubai. Men rederiet valgte det som gav størst profitt, med en total forakt for konsekvenser for liv, helse og miljø.
Hvert år skapes tusen nye enker i Alang. SS Norway kan bidra med 1200 tonn asbest, PCB, tungmetaller, lakk, olje og bunnstoff. Alang ligger på andre siden av jorda, og vi kjenner ingen av de som arbeider og dør der. Rettslig sett har verken vi eller rederiet noe ansvar etter at skipet er solgt som vrakgods. Derfor kan vi bare lene oss tilbake i Enjoy Capitalism-t-skjorta og toe våre hender. Outsourcing til India er bra for businessen. Og dessuten skaper vi viktige arbeidplasser i et trengende land, ikke sant?
Markedets usynlige hånd trenger en alvorlig smekk på lanken. Eller helst et håndjern inntil vi lærer oss folkeskikk og etikk.
søndag, juli 23, 2006
En perle i kommentarfeltet
Tenkte jeg skulle bryte inn i soltilbedelsen og ferieørska med ei lita perle som dukket opp i kommentarfeltet på denne posten. Innlegget omhandlet saken der amerikanske soldater hadde voldtatt ei ung, irakisk jente, før de satte fyr på henne og drepte familien hennes.
Så forfriskende. Så vakkert. Så poetisk. Kjære Lun, vi er takknemlige for at du kaster dine visdomsperler for oss venstrevridde, islamofile svin - men hva med å opprette en egen blogg? Så får vi samlet all konfekten på ett sted?
Og Lun, én ting til: møt menig Steven Green. Like bleik, kristen og høyrevridd som en hvilken som helst norsk antipsykopat.
Snodig denne saken om disse amerikanske soldatene.
Skulle ikke forbause meg om disse "amerikanske" soldatene har spesiell tilhørighet til området, enten i form av religion eller etnisitet, eller helst begge deler ...
Synes jeg kjenner lusa på gangen her, med gjeng-voldtekt og å sette fyr på kvinner ...
Hilsen mistenksom drage Lun.
Så forfriskende. Så vakkert. Så poetisk. Kjære Lun, vi er takknemlige for at du kaster dine visdomsperler for oss venstrevridde, islamofile svin - men hva med å opprette en egen blogg? Så får vi samlet all konfekten på ett sted?
Og Lun, én ting til: møt menig Steven Green. Like bleik, kristen og høyrevridd som en hvilken som helst norsk antipsykopat.
tirsdag, juli 04, 2006
Brannsjokk for skandaleblogger
Ville sikkert overskriften være i VG. Om de brydde seg med slik.
Uansett, i morges begynte drømmene mine å ta en merkelig vri. De ble invadert av bråk og støy. Lyden av knust dyttet meg over i våken tilstand. Jeg setter meg opp i senga, og det lukter svidd.
Jeg hører mer glass som knuses og løper ut i stua. Røyklukta er verre her. Jeg trekker opp persiennene for å se ut. Alt jeg ser er flammer. Nabohuset er i full brann. Jeg får lukket vinduene, selv om haspene er skikkelig varme. Får kastet på meg noen klær, røsket med meg katta (som er ganske hysterisk på dette punktet) og kommer meg ut på gata.
Når brannbilene kommer fem minutter senere står flammene skummelt nær stueveggen vår. Jeg er ganske utålmodig på at de skal begynne å slukke, for å si det slik. Etter en halvtime slukking og action er faren over for spredning over til oss. Og katta begynner å roe seg.
Antydning til lynsjestemning blant enkelte naboer. Brannen startet nemlig i ei leilighet der det bor et par junkies. Før jul var det politirazzia der, og de fant en putrende liten amfetaminfabrikk. Det kom ikke som noen bombe at det huset brant ned, for å si det slik. Politiet og pressen løper rundt her og mesker seg på rykter og sinte naboer. Jeg sa bare "ingen kommentar" (og følte meg som en klam politiker) og gikk for å finne ut hvor vi skal sove i natt.
Adressa.no:
- To sendt til sykehus
- Ni beboere evakuert
- Butikk måtte stenge
- Inga måtte evakuere
- Flammer i morgentimene
- TV-Adressa
Uansett, i morges begynte drømmene mine å ta en merkelig vri. De ble invadert av bråk og støy. Lyden av knust dyttet meg over i våken tilstand. Jeg setter meg opp i senga, og det lukter svidd.
Jeg hører mer glass som knuses og løper ut i stua. Røyklukta er verre her. Jeg trekker opp persiennene for å se ut. Alt jeg ser er flammer. Nabohuset er i full brann. Jeg får lukket vinduene, selv om haspene er skikkelig varme. Får kastet på meg noen klær, røsket med meg katta (som er ganske hysterisk på dette punktet) og kommer meg ut på gata.Når brannbilene kommer fem minutter senere står flammene skummelt nær stueveggen vår. Jeg er ganske utålmodig på at de skal begynne å slukke, for å si det slik. Etter en halvtime slukking og action er faren over for spredning over til oss. Og katta begynner å roe seg.
Antydning til lynsjestemning blant enkelte naboer. Brannen startet nemlig i ei leilighet der det bor et par junkies. Før jul var det politirazzia der, og de fant en putrende liten amfetaminfabrikk. Det kom ikke som noen bombe at det huset brant ned, for å si det slik. Politiet og pressen løper rundt her og mesker seg på rykter og sinte naboer. Jeg sa bare "ingen kommentar" (og følte meg som en klam politiker) og gikk for å finne ut hvor vi skal sove i natt.
Adressa.no:
- To sendt til sykehus
- Ni beboere evakuert
- Butikk måtte stenge
- Inga måtte evakuere
- Flammer i morgentimene
- TV-Adressa
lørdag, juli 01, 2006
Hun ba om det
Tenk deg følgende:
Ei jente blir voldtatt. Hun anmelder overgriperen til politiet, som begynner etterforskningen. Offeret forklarer at hun møtte voldtektsmannen på byen, ble med på nachspiel. Når han begynte å bli for nærgående satte hun seg til motverge og sa tydelig nei.
Den påståtte overgriperen har en annen versjon. Jenta var tydelig lysten. Han opplevde det aldri som hun ikke ville ha sex med ham.
Vitner som så de to sammen støtter guttens versjon. Jenta kledde seg utfordrende. Hun flørtet med flere gutter i løpet av kvelden. Hun var full. Dessuten har hun et visst rykte for å være lett på tråden. De har vanskelig for å tro at hun ble voldtatt.
På grunnlag av forklaringene henlegger politiet saken. Ren rutine.
Slik tenking ligger dypt inngrodd hos oss: lettkledde jenter bærer selv et ansvar om de blir voldtatt. En lignende feilslutning finner vi også i politisk sammenheng. Jeg sammenligner ikke ei nachspielvoldtekt direkte med krigsovergrep. Det er bortforklaringene og den absurde etikken tilfellene har felles. Men likevel: Å invadere og okkupere et land med millitærmakt er å voldta et helt folk. Når amerikanske soldater voldtar ei irakisk jente foran øynene på familien hennes, før de tømmer tennvæske over henne og tenner på, er dette et trist symbol på hele den såkalte krigen mot terror.
Terror er galt. Terror må bekjempes. Men å kollektivt avstraffe et helt folk, og rive samfunnet deres i fillebiter, er ikke en akseptabel reaksjon. At ei jente går i miniskjørt betyr ikke at det er fritt frem å forsyne seg. Når ekstremister i Palestina og Irak dreper uskyldige gir ikke det et fripass til å voldta døtrene deres, rive husene deres med bulldosere og kidnappe regjeringen deres.
Ikke la disse løgnene leve. Gå dem i møte hver gang du hører dem. Hver gang du leser dem på Document.no, Vampus og andre blogger. Stille resignasjon er den enkle utveien. Voldtektsofrene trenger oss, at vi hever stemmen og blir hørt.
Ei jente blir voldtatt. Hun anmelder overgriperen til politiet, som begynner etterforskningen. Offeret forklarer at hun møtte voldtektsmannen på byen, ble med på nachspiel. Når han begynte å bli for nærgående satte hun seg til motverge og sa tydelig nei.
Den påståtte overgriperen har en annen versjon. Jenta var tydelig lysten. Han opplevde det aldri som hun ikke ville ha sex med ham.
Vitner som så de to sammen støtter guttens versjon. Jenta kledde seg utfordrende. Hun flørtet med flere gutter i løpet av kvelden. Hun var full. Dessuten har hun et visst rykte for å være lett på tråden. De har vanskelig for å tro at hun ble voldtatt.
På grunnlag av forklaringene henlegger politiet saken. Ren rutine.
Slik tenking ligger dypt inngrodd hos oss: lettkledde jenter bærer selv et ansvar om de blir voldtatt. En lignende feilslutning finner vi også i politisk sammenheng. Jeg sammenligner ikke ei nachspielvoldtekt direkte med krigsovergrep. Det er bortforklaringene og den absurde etikken tilfellene har felles. Men likevel: Å invadere og okkupere et land med millitærmakt er å voldta et helt folk. Når amerikanske soldater voldtar ei irakisk jente foran øynene på familien hennes, før de tømmer tennvæske over henne og tenner på, er dette et trist symbol på hele den såkalte krigen mot terror.
Terror er galt. Terror må bekjempes. Men å kollektivt avstraffe et helt folk, og rive samfunnet deres i fillebiter, er ikke en akseptabel reaksjon. At ei jente går i miniskjørt betyr ikke at det er fritt frem å forsyne seg. Når ekstremister i Palestina og Irak dreper uskyldige gir ikke det et fripass til å voldta døtrene deres, rive husene deres med bulldosere og kidnappe regjeringen deres.
Ikke la disse løgnene leve. Gå dem i møte hver gang du hører dem. Hver gang du leser dem på Document.no, Vampus og andre blogger. Stille resignasjon er den enkle utveien. Voldtektsofrene trenger oss, at vi hever stemmen og blir hørt.
onsdag, juni 14, 2006
Farvel til våpnene
Om ti dager starter FNs conference on small arms. Delegater fra hele verden samles i New York, og temaet er altså håndvåpnene - verdens mest unyttige verktøy. Det frie markedets usynlige hånd er ingen trøst når den retter en .22 mot panna di med en finger på avtrekkeren. Håndvåpen er milliardindustri. Laissez Faire will put a bullet in your head.
Konferansens mål er å utarbeide en internasjonal Arms Trade Treaty, som kan legge bånd på den skitne våpenindustrien. I den forbindelsen har Amnesty, Iansa og Oxfam startet en kampanje kalt Control Arms. På kampanjens hjemmeside kjører de en kampanje der de forsøker å samle en million ansikter - en underskriftskampanje for å kreve en verdensomspennende avtale om begrensinger på våpenhandelen.
Legg ditt ansikt til en million andre, og send oppfordringen videre. Så lenge det ikke er hvile finnes det håp.
Konferansens mål er å utarbeide en internasjonal Arms Trade Treaty, som kan legge bånd på den skitne våpenindustrien. I den forbindelsen har Amnesty, Iansa og Oxfam startet en kampanje kalt Control Arms. På kampanjens hjemmeside kjører de en kampanje der de forsøker å samle en million ansikter - en underskriftskampanje for å kreve en verdensomspennende avtale om begrensinger på våpenhandelen.
Legg ditt ansikt til en million andre, og send oppfordringen videre. Så lenge det ikke er hvile finnes det håp.
tirsdag, juni 06, 2006
06.06.06.
Onde bøker
[Innlegget er også publisert på Leseglede.net]
Så har dagen kommet. 06.06.06. Beistets dag. Antikrists egen dato i følge Bibelens berusede Johannesåpenbaring. I den anledning ville jeg gjerne skrive litt om onde bøker. Få vet vel mer om ondskap enn de som tror intenst på konseptet, og liker å stemple sine motstandere som onde: de mørkeblå konservative.
Jeg klikket meg frem til nettavisen Human Events Online: The National Conservative Weekly. Selvfølgelig amerikansk. Foruten å pushe høyrevrengte klovner som Ann Coulter og T-skjorter påtrykket ”Imagine no liberals”, skilter de hjertevarme sjarmørene med en liste over ”The Ten Most Harmful Books of the 19th and 20th Centuries”.
Førsteplassen innehar selvsagt Marx’ og Engels Kommunistiske Manifest. Sikkert med himmelvid margin til resten. Andre bøker som er verdt å merke seg på lista er The Kinsey Report (snakke om sex? Slikt gjør ikke konservative), John Deweys Democracy and Education (demokrati er bare slitsomt) og Betty Friedans The Feminine Mystique (fordi den ville løslate kvinner fra kjøkkenbenken). Av utfordrere som nesten nådde opp kan vi nevne
Simone de Beauvoirs Second Sex, Freuds Introduction to Psychoanalysis og Darwins The Origin of Species.
Leseglede kan selvsagt varmt anbefale alle bøkene på lista. Vi liker onde bøker vi. Vi liker til og med konservative skruer som setter Mein Kampf og Simone de Beauvoir på samme liste. De får oss i alle fall til å le.
(Innlegget er illustrert med et stykke konservativ kunst. Noe jeg trodde ikke fantes.)
[Innlegget er også publisert på Leseglede.net]
Så har dagen kommet. 06.06.06. Beistets dag. Antikrists egen dato i følge Bibelens berusede Johannesåpenbaring. I den anledning ville jeg gjerne skrive litt om onde bøker. Få vet vel mer om ondskap enn de som tror intenst på konseptet, og liker å stemple sine motstandere som onde: de mørkeblå konservative.
Jeg klikket meg frem til nettavisen Human Events Online: The National Conservative Weekly. Selvfølgelig amerikansk. Foruten å pushe høyrevrengte klovner som Ann Coulter og T-skjorter påtrykket ”Imagine no liberals”, skilter de hjertevarme sjarmørene med en liste over ”The Ten Most Harmful Books of the 19th and 20th Centuries”.
Førsteplassen innehar selvsagt Marx’ og Engels Kommunistiske Manifest. Sikkert med himmelvid margin til resten. Andre bøker som er verdt å merke seg på lista er The Kinsey Report (snakke om sex? Slikt gjør ikke konservative), John Deweys Democracy and Education (demokrati er bare slitsomt) og Betty Friedans The Feminine Mystique (fordi den ville løslate kvinner fra kjøkkenbenken). Av utfordrere som nesten nådde opp kan vi nevne Simone de Beauvoirs Second Sex, Freuds Introduction to Psychoanalysis og Darwins The Origin of Species.
Leseglede kan selvsagt varmt anbefale alle bøkene på lista. Vi liker onde bøker vi. Vi liker til og med konservative skruer som setter Mein Kampf og Simone de Beauvoir på samme liste. De får oss i alle fall til å le.
(Innlegget er illustrert med et stykke konservativ kunst. Noe jeg trodde ikke fantes.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
