Tenk deg følgende:
Ei jente blir voldtatt. Hun anmelder overgriperen til politiet, som begynner etterforskningen. Offeret forklarer at hun møtte voldtektsmannen på byen, ble med på nachspiel. Når han begynte å bli for nærgående satte hun seg til motverge og sa tydelig nei.
Den påståtte overgriperen har en annen versjon. Jenta var tydelig lysten. Han opplevde det aldri som hun ikke ville ha sex med ham.
Vitner som så de to sammen støtter guttens versjon. Jenta kledde seg utfordrende. Hun flørtet med flere gutter i løpet av kvelden. Hun var full. Dessuten har hun et visst rykte for å være lett på tråden. De har vanskelig for å tro at hun ble voldtatt.
På grunnlag av forklaringene henlegger politiet saken. Ren rutine.
Slik tenking ligger dypt inngrodd hos oss: lettkledde jenter bærer selv et ansvar om de blir voldtatt. En lignende feilslutning finner vi også i politisk sammenheng. Jeg sammenligner ikke ei nachspielvoldtekt direkte med krigsovergrep. Det er bortforklaringene og den absurde etikken tilfellene har felles. Men likevel: Å invadere og okkupere et land med millitærmakt er å voldta et helt folk. Når amerikanske soldater voldtar ei irakisk jente foran øynene på familien hennes, før de tømmer tennvæske over henne og tenner på, er dette et trist symbol på hele den såkalte krigen mot terror.
Terror er galt. Terror må bekjempes. Men å kollektivt avstraffe et helt folk, og rive samfunnet deres i fillebiter, er ikke en akseptabel reaksjon. At ei jente går i miniskjørt betyr ikke at det er fritt frem å forsyne seg. Når ekstremister i Palestina og Irak dreper uskyldige gir ikke det et fripass til å voldta døtrene deres, rive husene deres med bulldosere og kidnappe regjeringen deres.
Ikke la disse løgnene leve. Gå dem i møte hver gang du hører dem. Hver gang du leser dem på Document.no, Vampus og andre blogger. Stille resignasjon er den enkle utveien. Voldtektsofrene trenger oss, at vi hever stemmen og blir hørt.
Scriptnotes, Episode 657: Deadpool with Ryan Reynolds, Transcript
for 12 timer siden
12 kommentarer:
Støttes.
Dobbeltmoral er vel noe av det det handler om i disse tilfellene. Forskjellige standarder for forskjellige mennesker. Jeg er veldig enig i det må påtales når man ser det, enten det handler om individuelle eller institusjonaliserte overgrep.
drusilla: les om igjen. Jeg sammenligner ikke selve handlingen. Jeg sammenligner tankegangen til politimannen som henlegger saken, vitnene som mener "hun ba om det" og de som tolererer millitære overgrep fordi krigen "tjener en god sak". Var innlegget så lett å misforstå må jeg bare beklage - det dreier seg altså om tankegang og etiske feilslutninger.
Når jeg nevner Vampus og Document er det fordi de har jevnlige innlegg der de snakker USA og Israels sak i midtøsten-saker - og refrenget er: "vi skal ikke ha dialog med 24-karats drittsekker. Vi skal bombe dem. Da er det en lei tendens til at hele nabolaget og noen uskyldige ryker med, men det får vi leve med." Dermed blir det ikke et _direkte_ forsvar av krigsforbrytelser, mer indirekte. Og særlig subtilt er det ikke.
Capisce?
Noen tipset meg om denne posten hos Vampus som kan tjene som et eksempel. Det er vanskelig å tolke dette innlegget annerledes enn "så lenge palestinske ekstremister får herje, har Israel fripass til å gå fram som de vil i Gaza."
Slike innlegg finner du i rikt monn på de nevnte bloggene, og de som måtte ligne ute på høyreflanken. Les gjerne dette innlegget hos Vox Populi som tydeligere definerer feilslutningene.
I en fjernsynsdebatt en gang diskuterte de en jente som var blitt voldtatt i et skogsbryn, etter at hun hadde gått inn der mens hun var på stranden, i (uanstendig) bare bikini. En av debattantene sa våsete noe om at "når man gikk så utfordrende kledd, måtte man regne med...", hvorpå motparten kvast repliserte "Jeg har vinduer på huset mitt. Det betyr ikke at alle kan forsyne seg fritt av møblene."
Her nede i Skippyland slipper rugbyspillere jevning unna gjengvoldtektsaker med argument at "hu gikk med kort skjørt" og "om hu blei med opp på rommet så varamed på alt, sjøl om hu sa nei klart og tydelig når jeg sa at kompisene mine skulle ta 'a og".
Men på grunn av "blokekulturen" og hvor sykelig oppheng dette landet er av sportsidoler (verre enn hjemme) så tar tilogmed nyhetsoppleserne på TV og den mannlige av frokostTV-"personlighetene" en tone som sier "hva regner'a med når hu blir med opp på rommet". Det er nesten som de forventer at de stakkars jentene fortjente det og burde vært fornøyde med "opplevelsen". Og det er samme behandling av det i media som den voldtektsaken fikk fra forsvarsdept i USA. Men så er jo nyhetene her nede eid av de samme selskapene som eier rugbylagene. Til og med kamerater av meg hadde samme holdningen helt til jeg spurte du om det var greit om jeg voldtok søstera dems om hun gikk i bikini (de ble litt sure av en eller annen, selv om hun helt tydelig hadde bedt om det, rart det der).
Så er vel gruppefølelsen mye det samme i militærenheter som i idrettslag. "Oss mot dem" mentalitet og lojalitet mot laget foran alt. Militæret har vel ikke monopol på overgrep, men det skjer jo ganske regelmessig. Det er jo en av hovedgrunnene til at mange Sør-Koreanere vil ha amerikanerne ut av landet.
Nå må det vel i rettferdighetens navn nevnes at de amerikanske soldatene som voldtok den jenta blir siktet og risikerer dødsstraff. Så noe "fripass" fikk de vel ikke...
virgule: og i den samme rettferdighetens navn kan vi nevne at de som gav drapsmennene våpen, millitær trening, bensin og fyrstikker, går fri helt uten å påta seg ansvar. Hva slags rettferdighet skal det tjene å sette voldtektsmannen i den elektriske stol? De siktede soldatene har begått en grotesk ugjerning. Men hva med de som plasserte dem der?
Jeg ser ikke helt hvorfor den amerikanske regjeringa skal ta ansvar det som skjedde utover å sørge for at de får sin straff. Voldtekten og drapene var ikke en del av krigføringa, og heller ikke noe soldatene hadde blitt trent eller oppfordra til. Man må skille mellom sivile dødsfall pga krig og tilfeller som dette, hvor soldater begår kriminelle handlinger på eget initiativ, så og si 'i fritida"
Virgule: der er det tankegangen i krig er beslektet med tankegangen bak henleggelse av voldtektssaker.
Okkupasjonsmaktens logikk er: vi bevæpner unge menn, trener dem opp i voldsbruk og sender dem for å invadere og okkupere en suveren stat på andre siden av kloden. Når de begår overgrep mot sivile har vi ikke noe ansvar for det.
Her begås det en radikal feilslutning. Selvfølgelig har også myndighetene som sendte overgriperne dit ansvar. Voldtekt har alltid vært et flittig brukt våpen i all krigføring. Irak-krigen er intet unntak. Men du gir altså okkupasjonsmakten et moralsk frikort.
Snodig denne saken om disse amerikanske soldatene.
Skulle ikke forbause meg om disse "amerikanske" soldatene har spesiell tilhørighet til området, enten i form av religion eller etnisitet, eller helst begge deler ...
Synes jeg kjenner lusa på gangen her, med gjeng-voldtekt og å sette fyr på kvinner ...
Hilsen mistenksom drage Lun.
STØTTES, man skal kunne til og med gå naken uten bli voldtatt...
Legg inn en kommentar