En av de som fikk smake Cheneys egen spesielle brand of intelligence var republikanernes House Majority Leader Dick Armey. En mann som i alle fall i teorien burde være trygt plantet på Cheneys side fra før. Men Dick nummer en hadde et problem: Dick nummer to (Armey) var ikke overbevist av Colins PowellPoint og andre Curveballs Bushadministrasjonen serverte verden på den tiden. Dermed dro Cheney med seg Dick inn på kontoret for noen alvorsord. Heldigvis lot Cheney hagla ligge denne gangen.
Inne på kontoret drar Cheney fram en masse dokumenter og mapper som han slenger på bordet. "La meg forklare deg hva som egentlig foregår," sier Dick 1 til Dick 2. "Saddam er mye farligere enn det vi forteller offentlig." Cheney forteller så at Saddam og hans familie har nære og direkte bånd til al-Qaida. Ikke nok med det. Irak er også på nippet til å ha ferdigutviklet atomvåpen i minyatyr, små nok til å bære i kofferter.
Dick Armey gikk fra Cheneys kontor, og stemte for krigen mens han gråt. I ettertid har det vist seg at alt Chenys menn foret oss med var løgn.
Nylig fortalte Armey om denne hendelsen for første gang til Washingtons Posts journalist Barton Gellman, i forbindelse med boka Angler: The Cheney Vice Presidency. Dick nummer to er fremdeles sinna:
I deserved better than to be bullshitted by the vice president.
Helt riktig, Dick. Du og alle oss andre. Selv de som likte å bli lurt, og fremdeles holder løgnen kjær. Slik som VGs Olav Versto.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar