Rovmuslimen

[Dagens gjesteblogger ønsker å være anonym, og representerer foreningen Ulv! Ulv!]

Det bobler av opprør og misnøye i utkant-Norge. Folk flest har sett seg lei på at myndighetene i Oslo bestemmer at Norge skal ha en levedyktig muslimstamme. De virkelighetsfjerne byfolka kan sitte der med frappuccinoen sin og bable om at en tilflyt av fremmede kulturer beriker Norge Men de har ikke kjent frykten bygdefolket erfarer når familien Hussein og Mansour lusker rundt fjøshjørnet. Vi tør ikke lenger sende sauene på beite, av frykt for at de skal ende opp i lammeragu og rullekebab. Vi tør ikke engang sende barna i barnehagen lenger, av frykt for at tantene skal snikinnføre sharia og gifte bort fireåringene våre før vi rekker å hente dem etter arbeid.

Det gis ikke lenger fellingstillatelse på vokseneksemplarer av muslimen her i Norge. Men tida har nå kommet for å pusse støvet av bessfar sin mauser og forsvare verdiene vi lever for: biffsnadder, ikke kebab; bunad, ikke burka; Herbjørg Wassmo, ikke Koranen; pedofil prest, ikke pedofil imam. Vi vil skyte muslimen for å bevare bygdenorge som det alltid har vært: paranoid, innavlet og furet værbitt.

Men la oss ikke selge hijaben før Fatima er skutt.

Fremstående forskere og nasjonalhelter som brødrene Anfindsen advarer oss om at muslimen føder store kull med valper hvert år. De formerer seg som varmt hvetebrød, og i nær fremtid vil rovdyra få flertall her i landet. Det ser mørkt ut for oss. Og kultureliten på Grünerløkka fråder i kommunistbartene og kaller oss rasister. Jeg skal ha meg frabedt å bli kalt rasist bare fordi jeg har et intenst hat mot alle utenfor den germanske rase.