Stopp slaktingen av SS Norway

Når store laste- eller passasjerskip ikke lenger er like profitable for verdens skipsindustri, sendes de til Alang i India. Rederne stapper skrappengene i lomma, klare til å bygge nye skip, mens arbeiderne i Alang begynner å plukke fra hverandre skipene, bit for bit. Omtrent førti tusen arbeider på skipskirkegården i Alang, og gjenomsnittlig omkommer én av dem per skip som slaktes. Flere tusen omkommer hvert år. Antallet skadde og kvestede er antakelig sørgelig høyt. Senskadene i fremtiden kan vi bare ha mareritt om.

Cruiseskipet SS Norway har nå utspilt sin rolle for eierne i Norwegian Cruise Line og Star Cruises, og er på vei til Alang for å slaktes. Dette til tross for at flere investorer ønsket å kjøpe skipet for å bruke det som et flytende luksushotell, blant annet i Dubai. Men rederiet valgte det som gav størst profitt, med en total forakt for konsekvenser for liv, helse og miljø.

Hvert år skapes tusen nye enker i Alang. SS Norway kan bidra med 1200 tonn asbest, PCB, tungmetaller, lakk, olje og bunnstoff. Alang ligger på andre siden av jorda, og vi kjenner ingen av de som arbeider og dør der. Rettslig sett har verken vi eller rederiet noe ansvar etter at skipet er solgt som vrakgods. Derfor kan vi bare lene oss tilbake i Enjoy Capitalism-t-skjorta og toe våre hender. Outsourcing til India er bra for businessen. Og dessuten skaper vi viktige arbeidplasser i et trengende land, ikke sant?

Markedets usynlige hånd trenger en alvorlig smekk på lanken. Eller helst et håndjern inntil vi lærer oss folkeskikk og etikk.