fredag, februar 03, 2006

Nå med ekstramateriale!

Ekstramateriale på DVDer har ofte ymse kvalitet. Her kommer denne bloggens lille bolk med Deleted Scenes. Da jeg forleden skrev "Den natten jeg reddet ytringsfriheten", hadde jeg også en alternativ historie. Den la jeg aldri ut, for den var altfor lang, og muligens ikke så bra. Den gikk noe i denne duren:

Lederen for Svolvær Historielag hadde kalt inn til pressekonferanse. De siste dagene hadde bloggeres aksjon for å redde ytringsfriheten vært et hett tema i mediene. Historielaget var svært inspirert. Tiden var nå inne for å ta aksjonen inn i neste etappe.

I festsalen på samfunnshuset hadde de satt ut bord med vafler og syltetøy til journalistene. Eimen av nytraktet kaffe lå tungt over lokalet. Oppmøtet var slett ikke verst – en skribent og en fotograf fra lokalavisa hadde allerede syltetøy på kinnet. I tillegg fikk Lederen for Laget øye på en journalist fra Bodø og en radioreporter fra NRK i Tromsø. Byfolk. Han slo på scenelyset og rettet seg opp i ryggen før han gikk frem og grep mikrofonen. Verdens øyne var rettet mot ham.

”Kjære forsamling, takk for oppmøtet. De siste dagene har frihetselskende nordmenn sittet foran laptopene sine og kjempet for å bringe ytringsfrihet til verdens undertrykte. Ved å publisere scannede kopier av danske karikaturtegninger har de heroisk våget sine egne liv i sympati med sine arabiske medsøsken. For dette gjelder også Norges fremtid.”

Han passet på å prate tydelig og høyt inn i mikrofonene, og teksten hadde han memorert perfekt. Radiojournalisten tok en vaffel til. En klatt rømme dryppet på gulvet.

”Nå mener vi i Svolvær Historielag...” han tok seg god tid når han uttalte navnet, så journalistene fikk nedskrevet det korrekt. ”...at tiden er inne for videre aksjon. Et enda mer grunnleggende menneskelig behov enn det å fritt få ytre sine meninger er...” han lente seg frem og slo på overhead-maskinen. En transparent som viste en pyramide lyste opp lerretet bak ham. ”...behovet for mat og drikke – som vi ser her av Maslows behovspyramide.”
Han pekte til lerretet. Han hadde vært påpasselig med å skrive på tittelen på sosiologi-boka han hadde kopiert fra. For å unngå trøbbel med åndsverksloven.

”Det Lederen for Historielaget har bestemt at vi skal gjøre i dag,” han omtalte alltid seg selv i tredje person i offentlige sammenhenger, ”er til støtte for alle som er rammet av sultkatastrofer og matmangel i den tredje verden.” Så nikket han mot kjøkkendøren, og straks kom en rekke med forkle-kledde koner og døtre trillende inn med overdådige matfat. Historielagets menn hadde øyne som lyste av stolthet da de satte seg ved bordet og lot seg servere. Det blitzet i et ensomt kamera.

På fatene lå store berg av røkelaks, kaviar, spekeskinke, brunost og alle de former for norskprodusert kvalitetsmat du kan tenke deg. Historielaget nølte ikke, men gjøv straks løs på maten med glupsk appetitt.

”For å støtte de som mangler ytringsfrihet har djerve bloggere fråtset i sin egen. Slik vil vi også aksjonere for de som aldri får spise seg mette. Vi har en spiseaksjon.”
”Er det det motsatte av en sultestreik?” kom det fra NRK-reporteren, brått interessert.
”Kan du godt si,” svarte Lederen mens han skylte ned et stykke flesk med en drabelig slurk Norlandspils. ”Vi vil nå spise så mye vi klarer i en ukes tid, og mellom måltidene vil vi bruke tiden på å snakke om hvor tapre og idealistiske vi er. Raaap. Unnskyld. Så håper jeg dere i pressen sørger for at sultofrene i Afrika får vite om aksjonen vår – jeg tror den støtten vil varme, selv om den ikke metter.”

Så mesket Historielaget seg på det overdådige måltidet, mens journalistene skriblet og slikket klissete syltetøyfingre. Konene og døtrene fikk også delta i Spisestreiken. Men siden mennene foretrakk at de ikke skulle legge på seg fikk de gå på toalettet med jevne mellomrom og stikke fingrene i halsen.

Dagen etter, et sted i Etiopia: En enslig, solbrent reporter går ut av drosjen foran Helsestasjonen. Utenfor døra sitter noen mørke mennesker som ser fryktelig sultne ut. Perfekt.
”Excuse me, are you starving?” spør reporteren. De bare ser på ham med triste øyne, og nikker så det klaprer i tennene. ”Can you please hold this Norwegian flag and this lighter while I take a picture of you?”

13 kommentarer:

gong sa...

Fræh-hæh-hæh! Jeg må le. Høyt.

Meget interessant slettet scene. Du er inne på noe her, Palode. Du er definitivt inne på noe.

Palode sa...

Av en eller annen mystisk grunn har kommentarer til dette innlegget forsvunnet. Heldigvis får jeg dem på mail også - jeg vil jo ikke at dere skal tro jeg sensurerer dere ;-)

Her kommer de:

Palode sa...

Skål for Palode.

--
Posted by i1277 to Tåkeprat fra et tåkesinn at 2/04/2006 04:05:41 AM

Palode sa...

dette er ordkunst!
som en fryd for øyet.. :)

--
Posted by fakeandfabulous to Tåkeprat fra et tåkesinn at 2/04/2006 11:27:13 AM

Palode sa...

Veldig bra framstilling, palode.

Vel talt.

--
Posted by hefa to Tåkeprat fra et tåkesinn at 2/04/2006 01:37:29 PM

Palode sa...

Det var dagens hittil beste latter.

--
Posted by Saccarina to Tåkeprat fra et tåkesinn at 2/04/2006 04:16:19 PM

Palode sa...

Så bra :)

--
Posted by shecat to Tåkeprat fra et tåkesinn at 2/04/2006 04:51:18 PM

Palode sa...

Guuud, jeg kveles av undertrykt latter.

Fra spøk til alvor. Det finnes ikke samfunnshus i Svolvær. Svolvær er mer å regne for by enn bygd sett fra et subjektivt ståsted (høres kanskje litt sært ut, men sant.) De ville aldri tenkt om andre at de var byfolk og ikke dem selv, men at dine jouralister ville tenkt om historielagets menn at de var for bygdefok å regne, det ville værre riktig å anta.

--
Posted by othilie to Tåkeprat fra et tåkesinn at 2/04/2006 08:36:26 PM

Palode sa...

Ok, sitat slutt for denne gang. Nå skrøyt jo mange av dere så fælt at det ser ut som jeg har sittet og diktet kommentarene deres selv...

Men seriøst: vet noen hva problemet med selvutslettende kommentarer skyldes? Finnes det en kur?

Othilie: takk for info - jeg får gjøre bedre research neste gang.

Røverdatter sa...

Vet ingenting om selvutslettende kommentarer, men posten er bra skrevet! :) Det er bra at vi er flere som hever stemmen her!

othilie sa...

Please don't...det var i grunnen ganske så sjarmerende som det var skrevet. Med mer research ville sjelen fort ramlet ut av historielaget ditt og bygda som ikke er ei bygd.

Jeg ler fremdeles!

Andreas sa...

Jeg ble plutselig FOR ekstramateriale jeg nå - ikke mot :)

Susy sa...

Du er fantastisk flink til å skrive....
Men jeg lo ikke jeg, for dette er innmari dypt.....?
Jeg leste i en bok forleden, at "de fleste vet, de fleste kan, men de aller færreste handler".
Jeg har egentlig tenkt den siste tiden at det er jo flott at bloggere engasjerer seg, men det du påpeker er virkelig til ettertanke.
Blogging ER jo bra, men det må være i TILLEGG til at man handler og kjemper for en bedre verden...


Du må fortsette å si ting på den måten du gjør og sette fokus.
Du skriver på en måte som avvæpner folk og får oss til å tenke.
Det trenger vi for vi er så innmari disponert for¨å lure oss selv.....

S