mandag, februar 06, 2006

Emner jeg ikke blogger om

Veldig mange har klikket seg innom Tåkesinn de siste dagene, selvsagt knyttet til innleggene jeg hadde om ytringsfrihetens hvite riddere. Det er veldig kjekt med kommentarer også, men jeg tror det kan være nyttig å presisere at jeg ikke blogger om disse to temaene:
- islam
- dikotomier av typen høyre/venstre, kapitalist/sosialist

Jeg diskuterer jeg gjerne disse temaene "live", men altså ikke på blogg. Det er for viktige emner til å la dem drukne i støy og skjellsord. Den dagen jeg bestemte meg for å droppe å spille rollen som "sosialist" her i bloggville stod følgende innlegg på dagbladet.no:

Sosialister fortjener å få kniver stukket i seg

Skrevet av: Leif Leifsen , 25.11.2005 kl. 10:39

Sosialisme er drap. Det finnes uungåelige kausale sammenhenger mellom sosialisme og enorm lidelse og død. Forsøker du å fremme eller forsvare sosialisme bidrar du altså til å fremme lidelse og død, i nåtiden og i fremtiden. Det betinger skyld og ansvar - du er ansvarlig for den skade du på fører andre. Når antallet ghettoer i Sverige har økt fra 3 til 200 de siste årene er det sosialisters direkte skyld at alle som lever i disse får jævlige liv, og når antallet voldtekter i Oslo har økt enormt er det sosialisters skyld. Og det er enormt urettferdig, det mest urettferdige og uetiske og gale av alle ting, at sosialistene selv skal slippe unna - at sosialister skal kunne påføre andre en lidelse de selv skal slippe. Erik Solheim dro fra Oslo fordi han ikke ville sønnen skulle vokse opp blant innvandrere - men det er en evig synd overfor alle de småbarnsforeldre _ikke har råd til_ å flytte vekk fra miljøet sosialistene har skapt.

Derfor fortjener sosialister å få kniver og glødende metall stukket i seg, sosialistiske jenter fortjener å voldtaes, og all mulig lidelse bør havne på deres skuldre. Nettopp fordi de selv er skyld, kausalt, i at dette oppleves av andre - den som selv er årsak til at noen voldtaes, som sosialister er, fortjener selv å voldtas. Jeg har ingen sympati for sosialistiske undermennesker, undermennesker i betydning at de med hånden på sitt hjerte tar livet av folk og er ansvarlig for død og smerte, og jevnt over fortjener de alt vondt som straff for sin skyld.


Jeg kunne selvsagt lært meg å ignorere de som støyer, truer og spyr ut slike ting, men jeg innså at det er for mange av dem. De tar for stor plass. Og jeg har ikke evnen til å la være å bry meg. Jeg er teit sånn. Jeg mister nattesøvnen, blir kvalm, tar ting altfor alvorlig.

Så jeg vil bare si: lykke til dere som blogger om slike ting, og ikke lar grumset forstyrre dere! Det er fint dere holder debatten i live - men de temaene er altså off-topic herfra og til evigheten på denne bloggen.

5 kommentarer:

Palode sa...

PS. Unnskyld at jeg brukte ordet "dikotomi". Det var passe phony ;-)

Tonje sa...

Du gjør det ikke lett for oss.. Og å skrive dikotomi i tillegg, da gitt. :)

Palode sa...

Hehe... Heldigvis er det jo mye annet å blogge om. Ytringsfrihet, media, film, musikk, litteratur, teater. Politikk også - det går an å debattere uten å dele inn i steile fronter.

En får jo flere lesere og kommentarer når en åpner slusene for islam og sos/kap. Men de fleste av dem er bare av typen "dere sosialister gjør meg kvalme," - og det er jo bare kjedelig. Det går jo ikke an å svare saklig på en slik kommentar.

meningspolitiet sa...

Haha, det er gøy da. Særlig det han skriver om "uunngåelige kausale sammenhenger". En skulle tro at alle som hadde lært seg fraser som "uunngåelig kausal sammenheng" samtidig måtte lære at sånne sammenhenger ikke finnes.

Susy sa...

Nok en gang har jeg ransaket mitt motiv for blogging. Jeg skriver ikke om politikk eller spissformuler meg på en provoserende måte, men jeg har selvsagt likefullt et ønske om å kommunisere med mennesker.
Jeg har undret på om jeg ikke passer til å blogge, nettopp fordi jeg ikke har evnen til å ikke bry meg, jeg bryr meg, og jeg skjønner rett og slett ikke all kveruleringen, spissformuleringene der det virker som folk vil være uenig bare for å skape debatter. Jeg blir som du skriver uvel og tar ting for alvorlig.
Jeg har gjort min del av å prøve å gå inn i debatter mer konstruktivt,men jeg har innsett at det ikke er så mye vits.
Derfor godt å lese det du skriver, jeg er ikke alene om å være sånn.
Alle vil ha lesere og kommentarer på bloggen, men ikke for enhver pris. Og av en eller merkelig grunn er det langt lettere å kommentere uvesentligheter eller ting man er uenig i enn å delta i en konstruktiv debatt. Jeg vil nok aldri helt skjønne dette.
Så får jeg vel heller skrive om de jeg tror er viktig, på min måte, med eller uten kommentarer da....

Jeg har vel skrevet det før, men du skriver veldig bra.

s