En skallet mann satt i sola med et duggende glass is-te og dagens avis. En mygg kom flygende forbi, og fikk øye på den blanke issen som glinset i sola.
”Der finner jeg sikkert blod,” tenkte myggen, og endret kurs. ”Akkurat det jeg trenger i varmen.”
Myggen surret rundt den skallede mannens hode en liten stund, og lette etter en passende blodåre. Den snuste seg frem til en som luktet ekstra søtt, og satte seg for å stikke. Mannen merket stikket, og viftet bort myggen med hånden, men ikke før myggen hadde fått seg en saftig munnfull av blodet. Den skallede mannen vendte oppmerksomheten tilbake til avisen, mens myggen surret rundt på trygg avstand.
”Jeg er fremdeles tørst,” tenkte den for seg selv. ”Og blodet smakte så søtt av is-te med ferskensmak. Jeg får ta risikoen på en smak til.”
I mellomtiden hadde myggstikket begynt å klø og svi. Mannen krafset seg irritert på issen, og viftet truende i løse lufta med avisen. Myggen ventet tålmodig på at kysten igjen skulle bli klar.
Når mannen igjen satt oppslukt av avisen, landet myggen varsomt på omtrent samme sted på det hårløse hodet. Forsiktig snek den snabelen gjennom huden og ned i den honningsøte blodåren, og begynte å drikke. Myggen var så varsom at mannen ikke merket det nye stikket.
Myggen drakk og drakk, slurpet seg utørst på blod med ferskensmak. Kanskje ble den litt beruset – i alle fall litt overivrig, for den trakk til seg snabelen litt for fort. Og det merket mannen, en stikkende følelse han kjente så altfor godt.
Mannen brølte til, og krøllet sammen avisen. Med en bukett av skjellsord fiket han til seg selv med avisen så godt han kunne, og slo seg i hodet med gjentatte klask. Men myggen var for rask for ham, selv om den var drukken av blodet den hadde fråtset i. Den fikk manøvrert seg unna de sinte avisslagene, og når mannen hørte summingen fra de små myggvingene, mistet han besinnelsen totalt. Han grep glasset med is-te og kastet innholdet over det hårløse hodet sitt, så isbitene haglet. Men myggen så også dette angrepet komme, og smatt enkelt og smidig unna.
Så satt mannen der, dryppende av kald leskedrikk, og ildrød på hodet etter sine egne sinte avisangrep – så rød at myggstikkene faktisk var helt usynlige.
Myggen fløy foran den skallede mannen, på trygg avstand fra avisens rekkevidde, og sa: ”Hvor underlig, denne hevnlysten din! Her skader du deg selv i iveren etter å straffe et stikk fra et lite insekt, og påfører deg selv ydmykelse som langt overgår forbrytelsen.
Mannen var fremdeles rasende, og tørket is-te bort fra øynene med håndbaken, for å forsøke å se sin lille fiende. Han svarte: ”Jeg kan alltids slutte fred med meg selv, siden jeg vet at intensjonen ikke var å ramme mitt eget hode. Jeg retter sinnet mitt mot deg – et mannevondt og foraktelig insekt, som nyter å suge menneskeblod. Jeg skulle gladelig ha betalt med større smerte, om jeg bare hadde fått drept deg!”
”Ja, du får bytte ut papirutgaven med en nettavis på laptopen neste gang,” svarte myggen, og fløy sin vei.