Rent metaforisk omtaler vi diskusjon og debatt som krig. Du vinner en diskusjon - du leverende knusende motargumenter - tvinger motstanderen på defensiven og så videre. Filosofene og språkforskerne George Lakoff og Mark Johnson gir en rik beskrivelse av disse fenomenene i boka Metaphors we live by. Men å forstå debatt som et slag som kan vinnes og tapes skaper mange problemer. Det finnes ikke rom for reell empati og forsøk på å forstå din såkalte motpart.
Derfor min litt alternative forståelse: debatt er et kortspill.
Ta for eksempel bloggeren Jan Hauglands innlegg om Kåre Willoch på dagbladets politikkblogg. Det interessante i vår sammenheng er ikke nødvendigvis Hauglands misnøye med den gamle Høyre-demagogen. Det fascinerende skjer først i meningsbrytningen i kommentarfeltet. Noen sier seg uenige med Hauglands innlegg, og kortspillet er i gang.
Her er nemlig argumenter og "fakta" kort som debattantene slenger på bordet. En Bush-motstander spiller det såkalte "Korstog-kortet", og som i vri-åtter er fargen på spillet nå bestemt: vi spiller om temaet "religion i amerikansk politikk".
Problemet i Kortspillet Debatt er ofte at ingen er helt enige om styrkeforholdene på kortene. Når noen spiller "WMD-kortet" (som innebærer argumentet: invasjonen av Irak var begrunnet med WMD. Men Saddam hadde ingen likevel. Ergo: krig på falske premisser) er nok de fleste enige om at det er et sterkt kort. Men enkelte på den politiske høyresiden mener de har en trumf: å bli kvitt Saddam var verdt noen "hvite løgner". Her er det spillet blir forvirrende. Alle spiller med sine egne regler, og tillegger kortene egne valører.
For et godt eksempel på slik forvirring, ta en kikk på kommentarene til Hauglands innlegg. En motstander av Haugland spiller "Øst-Timor kortet". Dårlig trekk. Haugland er overbevist om at han sitter på en trumf. Samtidig spiller han i blinde "Chomsky er en dust-kortet". Det faller på stengrunn. Motspilleren har nemlig ikke lest Chomsky, og lar seg ikke provosere.
Her kan vi analysere spillet, nesten som i avisenes Bridgespalter. Haugland blir overivrig når han skal svare på Øst-Timor-utspillet, og slenger utpå en uoverveid anti-Chomsky. Han er overmodig og havner snart på defensiven.
Haugland viser seg også som en litt uerfaren Debatt-spiller når han gjør følgende utspill:
Ellers må jeg påpeke at når du kommer trekkende med "krig for olje"-argumentet, så har du egentlig markert deg selv som en useriøs og uvitende debattant.
Han mener altså at "Krig for olje-kortet" er verdiløst, og spiller noe klønete et "jaha-og-du-er-en-dust-kort". Beklager, Haugland, det går nok mot tap i dette partiet.
Men, for all del: Haugland kan ha en lysende fremtid i Debatt-spillet. Han spiller brukbart i de første stikkene, men når han oppdager at motspilleren har et par trumfer mister han hodet, og svarer med sine dårligste kort. Her kan det være mye å lære av Bjørn Stærk, som også har en gjesteopptreden i nevnte parti. Stærk er en lur rev, venter tålmodig, lar motspilleren spille sine sterke kort uten å selv få panikk.
Hva med deg? Har du sterke kort på hånda?
5 kommentarer:
Lol - takk for .. komplimentet? Jeg kunne tenkt meg å introdusere en rollespill-metafor også, med levels og terningkast. For alle har ikke adgang til de samme kortene, og noen er vanskelig å spille på riktig måte. Alle Level 1-spillere kan f.eks. spille Nazi-kortet, som har høy suksessrate men lav poengsum, ("Bush er som Hitler!"), mens Level 2-spillere og oppover har tilgang til Godwin-kortet ("Hitler-sammenligninger er teite"), som med litt flaks kan blokkere Nazi-kortet permanent fra spillet. I tillegg har Level 1-spillere tilgang til Ikke Nazi og Personangrep-kortene. Ikke Nazi kan spilles etter Nazi, men blokkerer det ikke, så i en debatt med mange Level 1-spillere får man ofte lange Nazi/Ikke Nazi-serier som dominerer spillet. Personangrep kan spilles etter hva som helst.
Spillere på høyere nivåer får tilgang både til helt nye kort de andre ikke har, og til kraftigere og vanskeligere utgaver av de samme kortene. Level 1 Personangrep ("du er en dust") kan f.eks. lett oppheves av Level 3 Anti-Ad Hominem ("se, et personangrep!"), eller oppheves og blokkeres av den kraftigere Level 4-varianten ("har du ikke noen argumenter siden du må ty til personangrep?"). Level 8-spillere kan på sin side spille Personangrep på en måte som er så subtil (f.eks. godt gjemt inne i et ellers seriøst argument) at forsøk på å forsvare seg med Level <8 Anti-Ad Hominem lett håndteres med en Level 2 Nå Er Du Bare Teit ("heh? det er jo du som ikke svarer på argumentene mine").
I tillegg sitter mange spillere på items som teller i positiv eller negativ retning. F.eks. -3 Sa Noe Skikkelig Dumt En Gang {Cursed}, som gjør Personangrep mot eieren ekstra virkningsfulle. Eller +4 Høyt Respektert Person, som gjør at alle kort teller som kraftigere enn de egentlig er. For å gå opp et level må man samle sammen nok XP, i form av kunnskap og debatterfaring. Men noen lavnivå-spillere sitter på items som gir dem en kraftig bonus når debatten kommer inn på bestemte emner, f.eks. kan en Level 2 Dust (Evil) bære en +20 Kan Alt Om Fysikk, noe som skaper spennende situasjoner når motstandere på høyere nivåer blir overmodige og slenger ut en Skråsikker Gjetning (som øker opplevd kunnskapsnivå og normalt er en sikker vinner mot lavnivåspillere).
Hehe. Alle diskusjonsnerdene benker seg foran bloggen for å spille Debate: The Quarrelling.
Ypperlig dekonstruksjon av av diskusjoner. Valgkampen kommer til å få en ekstra dimensjon med disse spillene i bakhodet :o)
Tenk deg en debatt hvor deltagerne istedenfor å sementere forutinntatte oppfatninger kunne utforske temaet åpent og ærlig. Hvor man i en atmosfære av ydmykhet, respekt og humor enten kunne justere synspunkter eller markere grenser. Kjøp nå: det innovative ekspansjonssettet Debate: The Listening.
Diskusjon Er Dust, som de sier på Statsvitenskap på Blindern. Alle vet jo at det er list, deception og våpenteknologi som betyr noe.
Legg inn en kommentar