Nå kommer sosialistene og tar deg...

Valget nærmer seg som en løpsk dampveivals med kurs mot en barnehage for døvstumme barn med koordinasjonsvansker. I den forbindelsen kjører Adresseavisen et velgerpanel, der utvalgte Trondheimsborgere lufter sine politiske oppfatninger. Det er ikke pent å henge ut folk, men den godeste Nikolas Adam i Adressas velgerpanel får ha meg tilgitt. Han kunne jo valgt å holde kjeft.

Innlegget hans bærer tittelen ”Høyere skatt er dårlig.” Javel. Greit, tittelen skjemmer ingen. Men sjekk hvordan Adam følger opp (direkte sitat, men ikke mobb grammatikken, han er gresk):

”Jeg er lei av å høre sosialistene, med SV i spissen, si at regjeringen gir skattelette til de som har mye fra før. De fleste som har fått skattelettelse i de siste årene er de som har en vanlig inntekt. Hva er forslaget fra sosialistene? Å øke skattenivået i Norge. Hvem skal først merke dette? De vanlige lønnsmottakere!”

Hvem er disse sosialistene det snakkes om i valgkampen? De er visst nok veldig skumle, ute etter å rasere alt som er fint og glimrer av gull her i Norge. Kanskje ”sosialist” er synonymt med ”muslim”? De tillegges mange av de samme destruktive egenskapene, i tabloide fora. Kanskje vår kjære Nikolas kan gi oss flere spor?

”Sosialistene vil skape et samfunn hvor alle er like, men da blir alle like fattig! Politikere fra sosialistisk sida vil at de skal bestemme for hva folk vil gjre med sine penger, de vil ha en hånd inn i folkets lommepenger og forsyner seg fritt!”

Okay, sosialistene vil altså at alle skal være fattige – og de vil ha hånda si inne i lommepengene dine. Ble vi klokere? Vel, heldigvis gir Nikolas oss flere kjennetegn for å kunne kjenne igjen denne rare og sjeldne fuglen. Sosialistene vil:
- at det skal være ulønnsomt å jobbe.
- at ingen skal orke å skape nye arbeidsplasser.
- at alle skal være ansatt i offentlig sektor.
- at vi skal stenge oss inne i Norge og tro at vi klarer alt selv.

Takk for informasjonen, Nikolas Adam. Som sagt, det er ikke meningen å henge deg ut. Det klarer du fint selv.

Grenser for toleranse III

Egil Svartdahl
Kristin Krohn Devil (sic)
Måker
Oliven på pizzaen
Trance-musikk
Folk som prater på kino, midt under filmen
Australske dramaserier
Greske servietter (en murstein absorberer bedre)
Ord deling












"Bøh!"

Alt dette selvsagt i tillegg til ballett og astrologi.

Dagens anbefaling

For alle som er interessert i film vil jeg gjerne anbefale å ta en titt på denne bloggen. Det finnes sørgelig få nettsider som er genuint interessante og lesbare, i alle fall her i filmverdenens bakgård, Norge. Gjemmestedet, som bloggen heter, skrives av to filmentusiaster som holder seg herlig oppdatert på det meste som rører seg rundt det hvite lerretet. De har jevnlige filmanmeldelser, lenker til nye trailere og generelle diskusjoner rundt det som rører seg i filmverdenen.

Sidene oppdateres dessuten flittig - ikke minst listene over hvilke filmer de har myst på. Det mest interessante, for min del, er selvsagt å finne ut hvilke punkter jeg er uenig i. Gjemmestedets gbang mener for eksempel at Two Towers "blir nok stående som den sterkeste av de tre," (av filmene i LotR-trilogien), mens jeg mener den var uengasjerende og full av Philippa Boyens' irriterende screenwriting-for-dummies-teknikker. Sekvensen med data-wargene kunne jo ta matlysten fra enhver filmfan.

Uansett, klikk deg over på Gjemmestedet, og hold deg oppdatert på filmnytt! Og hvis gutta bak bloggen noen gang fikk tid og mulighet, hadde de godt kunne startet et norsk diskusjonsforum for film. De som allerede finnes funker heller dårlig.

"Voldtektsmannen stemte Fremskrittspartiet"

[Valgkampbrosjyre fra KrF. Bildet på fremsiden viser en blekfet mann med cowboyhatt, spritflaske, åpen smekk og svensk rullings i brystlomma.]

Dette er en spade. Det er på tide å kalle den for en spade, og ikke, for eksempel, en neger.

Det er dessverre en kjensgjerning at Fremskrittspartiets velgere er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Det viser Statistisk sentralbyrås statistikk. Spesielt er det sedeligheten og moralen som lider. Unge jenter er fritt vilt. Hjemmebrent, svensk flesk og rulletobakk florerer.

Hvor ofte, kjære "folk-flest", har vi ikke sett avisoverskrifter som:
- 15-årig jente sex-misbrukt på FrP-møte.
- FrP-leder kaster miljøfarlig avfall i naboens rosebusker.
- Homofil FrP-prest hadde samleie med 15-årig jentes nusselige kaniner.

I enkelte FrP-styrte kommuner hersker nå nesten lovløse tilstander. Moralske mennesker som DEG og MEG tør ikke lenger bevege seg fritt i gatene. Redselen er stor for å bli voldtatt, påkjørt, eller spurt om du har en røyk å bomme bort.

Det er opp til deg å ta tryggheten tilbake! KrF vil bygge opp et mer tolerant/kristelig/moralsk/trygt (stryk det som ikke passer) samfunn. Bare gi oss din stemme, og vi vil sørge for resten. Du vil aldri trenge å bekymre deg mer, noensinne.

[Med liten skrift:] Merk: enkelte, få, unntaksvise FrP-velgere kan muligens være delvis lovlydige. Eller stemt FrP ved en tilgivelig feiltakelse. Gud tilgir det meste, også for dem.

Plastikkbryllup

I forbindelse med jobben har jeg, i år som i fjor, vært sjokkert øyevitne til en del bryllup i sommer. Ikke at jeg er fiendtlig innstilt til ringutvekslelse sånn i utgangspunktet. Til tross for skilsmisseraten og "the unclear family" er jeg faktisk litt romantiker. Det er jo fantastisk om noen presterer å elske og være hverandre hengivne livet gjennom. Og selve seremonien burde jo være viktig - overgangsritualer har en uvurderlig funksjon i samfunns- og identitetsbyggingen vår.

Men brylluper er jævlige. De stinker. Vanligvis oppegående, unge mennesker utsetter seg for hysteriske tanter og psykopatiske onkler, mens den lokale landsbyidioten får voldta "Wonderful Tonight" på trekkspill og whiskystemme. Og på hver plass ligger et rosa hefte fullt av obskønt dårlig lyrikk, som liksom skal være "sanger til brudeparet" - tilpasset dødelige melodier som "Jeg er havren" og lignende.

Hvem har bestemt at norske bryllup skal være upersonlige, smakløse og tonesatt av heismusikkens onde tvillingbror?

Svar utbedes.

Grenser for toleranse II

Jeg er, som tidligere nevnt, en tolerant mann. Vel, sånn passe i alle
fall. Men det finnes grenser for alt (unntatt Israel). I denne
føljetongen forsøker jeg å trekke opp hvor mine toleransegrenser går.
Hva skal jeg hakke løs på denne gangen?

Astrologi.

Stjernetegn og horoskop. Platt husmorokkultisme. Hvis du går rundt og
tror du er en vannmann og helst ikke bør flørte med en Tvilling mens
månen er i det syvende huset, Skytten gallopperer i vinkel og Venus
blotter seg ved Uranus, så har jeg kun ett budskap til deg:

Ta medisinen din, din skroting!

Hørte jeg noen mumle: "Åh, stakkars bloggemannen. Tenk så trist å ikke
tro at det finnes mer mellom himmel og jord enn luftfuktighet og
tabloidaviser."

Hør her: det finnes ikke noen plan på stjernehimmelen, ingen skjebnekart
skrevet i dyrekretsen. Livet er kaotisk, meningsløst og absurd inntil
det mannevonde. Trenger du bevis? Gå og se en tretimers ballettforestilling -

and all will be revealed to you...

Kortspillet debatt

Visste du at debatt var et kortspill? Ikke?

Rent metaforisk omtaler vi diskusjon og debatt som krig. Du vinner en diskusjon - du leverende knusende motargumenter - tvinger motstanderen på defensiven og så videre. Filosofene og språkforskerne George Lakoff og Mark Johnson gir en rik beskrivelse av disse fenomenene i boka Metaphors we live by. Men å forstå debatt som et slag som kan vinnes og tapes skaper mange problemer. Det finnes ikke rom for reell empati og forsøk på å forstå din såkalte motpart.

Derfor min litt alternative forståelse: debatt er et kortspill.

Ta for eksempel bloggeren Jan Hauglands innlegg om Kåre Willoch på dagbladets politikkblogg. Det interessante i vår sammenheng er ikke nødvendigvis Hauglands misnøye med den gamle Høyre-demagogen. Det fascinerende skjer først i meningsbrytningen i kommentarfeltet. Noen sier seg uenige med Hauglands innlegg, og kortspillet er i gang.

Her er nemlig argumenter og "fakta" kort som debattantene slenger på bordet. En Bush-motstander spiller det såkalte "Korstog-kortet", og som i vri-åtter er fargen på spillet nå bestemt: vi spiller om temaet "religion i amerikansk politikk".

Problemet i Kortspillet Debatt er ofte at ingen er helt enige om styrkeforholdene på kortene. Når noen spiller "WMD-kortet" (som innebærer argumentet: invasjonen av Irak var begrunnet med WMD. Men Saddam hadde ingen likevel. Ergo: krig på falske premisser) er nok de fleste enige om at det er et sterkt kort. Men enkelte på den politiske høyresiden mener de har en trumf: å bli kvitt Saddam var verdt noen "hvite løgner". Her er det spillet blir forvirrende. Alle spiller med sine egne regler, og tillegger kortene egne valører.

For et godt eksempel på slik forvirring, ta en kikk på kommentarene til Hauglands innlegg. En motstander av Haugland spiller "Øst-Timor kortet". Dårlig trekk. Haugland er overbevist om at han sitter på en trumf. Samtidig spiller han i blinde "Chomsky er en dust-kortet". Det faller på stengrunn. Motspilleren har nemlig ikke lest Chomsky, og lar seg ikke provosere.

Her kan vi analysere spillet, nesten som i avisenes Bridgespalter. Haugland blir overivrig når han skal svare på Øst-Timor-utspillet, og slenger utpå en uoverveid anti-Chomsky. Han er overmodig og havner snart på defensiven.

Haugland viser seg også som en litt uerfaren Debatt-spiller når han gjør følgende utspill:

Ellers må jeg påpeke at når du kommer trekkende med "krig for olje"-argumentet, så har du egentlig markert deg selv som en useriøs og uvitende debattant.

Han mener altså at "Krig for olje-kortet" er verdiløst, og spiller noe klønete et "jaha-og-du-er-en-dust-kort". Beklager, Haugland, det går nok mot tap i dette partiet.

Men, for all del: Haugland kan ha en lysende fremtid i Debatt-spillet. Han spiller brukbart i de første stikkene, men når han oppdager at motspilleren har et par trumfer mister han hodet, og svarer med sine dårligste kort. Her kan det være mye å lære av Bjørn Stærk, som også har en gjesteopptreden i nevnte parti. Stærk er en lur rev, venter tålmodig, lar motspilleren spille sine sterke kort uten å selv få panikk.

Hva med deg? Har du sterke kort på hånda?