Religionsboblen som sprakk

På verdens spirituelle marked råder den totale panikk. Trosmeglerne har vært hjelpeløse vitner til flere måneders fritt fall for tro, håp og kristelige verdier. Ingen er lenger i tvil om at religionsboblen, som har gitt prester og spiritualitetsspekulanter et luksuriøst liv i 2000 år, nå har sprukket.

Også i dag opplevde de troende i Oslo Domkirke, i likhet med trosbørsene verden rundt, en helsvart dag. Antall homohatere har falt med 22 prosent siden i fjor, den største nedgangen siden Blomster-Finn røk ut av Skal vi danse. Kristenhyklerindeksen falt denne uken under 200 selvmotsigelser, noe som slo knockout på den tidligere rekorden fra da Nietzsche erklærte Gud A/S bankerott i 1882.

Samtidig har de store kirkeselskapene høstet sterk kritikk for nivået på biskoplønninger. Administrerende Pave i VaticanCorp Josef Nazinger har nektet å kommentere kritiske spørsmål rundt sin luksuriøse privatvilla i Roma, og stadig flere spør seg om det ikke er stormannsgalskap for et religiøst firma å ha sin egen stat.

I trosmeglerforbundet Den Norske Kirke forventes det nå langvarige nedgangstider og økende arbeidsledighet blant prester, proster, patere og prostata. Mange frykter langvarige permitteringer, mens andre håper kompetansen deres skal bli etterspurt i lignende næringer som bruktbilsalg, prostitusjon og våpenindustri.

Religionskrisens årsaker er sammensatt. I lengre tid har frelsen vært sterkt overpriset, og prisen på evig liv for en småbarnsfamilie i indre Oslo har doblet bare i løpet av de tre siste årene. Frelsesselgerne har lenge tilbydd lave innskudd for førstegangstroende i etableringsfasen, men mange makter likevel ikke de månedlige avdragene på arvesynden.

Denne blogger følger utviklingen fortløpende, og kommer med oppdateringer så fort en ny frelser blir født.

Det var en gang en finanskrise

Erkjennelse er ikke noe som faller oss mennesker lett. Vi trives best med å forstå verden rundt oss gjennom ferdige støpeformer, narrativer vi setter på nesetippen som briller for å filtrere virkeligheten. Særlig gjelder dette måter vi forstår politikk og økonomi på. Vi utstyrer oss med et sett eventyr, og fortløpende plasserer vi hendelser og personer som brikker i et mentalt puslespill, inntil vi føler vi har fått et helhetlig bilde.

I Eventyret om det rettferdige samfunnet er helten den vanlige arbeideren. Han sliter seg gjennom en verden av rovdyr og grådige adelsmenn, mens han leter etter veien til Soria Moria slott - der alle mennesker lever i fellesskap som en stor, lykkelig familie som deler alt likt.

I Eventyret om det frie markedet er helten sønn av den ene sanne guddommelige kraften: Markedet. I denne panteistiske myten blir menneskene lovet et evig paradis om de bare bekjemper stat og fellesskapsløsninger for å kjempe seg fram til naturtilstanden laissez-faire, der Markedets usynlige hånd vil lede oss inn i tusenårsriket.

Det finnes flere eventyr, noen mer kompliserte og noen mer bisarre - som for eksempel eventyret om Eurabia. Det de har til felles er selvsagt at de er nettopp eventyr. Du begynner med konklusjonen, et låst verdensbilde, og så tvinges alle hendelser og fakta inn i dette mønsteret. Slik blir staten helt i det ene eventyret og troll i det andre.

Eventyrene er forførende, for de gir en hurtig følelse av forståelse - et slags fast-food-virkelighetsbilde. Dessuten er mange av mytene bygget på vitenskaplig solide økonomiske modeller, noe som gir eventyrene et alibi av rasjonalitet.

Nå som verdens finansmarked har kollapset har eventyrene nådd et kritisk punkt i handlingen. Askeladden er innesperret og trollet vokter den eneste veien ut. I den ene sidens eventyr har Staten rollen som trollet, mens den andre siden ser Det Utemmede Markedet som uhyret.

Hvem har rett?

Svaret er selvsagt: ingen av dem.

Vi kan benytte oss av narrativer og metaforer for å føle oss frem, prøve å sette fenomener inn i et system. Problemet oppstår når vi velger oss én eksklusiv myte som vi bruker til alle anledninger. Vi kan ikke begynne med konklusjonen og tvinge virkeligheten inn i de trange metaforene våre. Vi må begynne i den andre enden. Ikke i den enden der statlig regulering påkaller hysteriske rop om "Sosialisme!" når Trollet gjør det; mens det kalles kløktig strategi når Espen Aksjeladd gjør det samme.

Begynn heller med å sette den røde eller blå evetyrsamlingen tilbake i bokhylla, før du setter deg godt til rette og leser Kåre Willochs kronikk i Aftenposten i dag.

(PS. Jeg har plassert min blogg i Trondheim på bloggportalen Bloggurat.)

A strange and bitter crop

1937: Abel Meeropol, en jødisk lærer fra Bronx, skriver et dikt etter å ha sett et fotografi av to lynsjede afro-amerikanere. Diktet publiseres under tittelen Strange Fruit i et lærertidsskrift i New York.

1939: Jazzsangerinnen Billie Holiday spiller inn sin versjon av Strange Fruit på det ukjente plateselskapet Vocalian Records. Holidays egentlige plateselskap Columbia takker nei av frykt for boikott og hevnaksjoner.

1964: En koalisjon mellom demokrater og republikanere i nordstatene får endelig avskaffet Jim Crow-lovene.

1999: Time Magazine kårer Strange Fruit til song of the century.

2008: Barack Obama blir den første afro-amerikaner som vinner det amerikanske presidentvalget.

Southern trees bear strange fruit,
Blood on the leaves and blood at the root,
Black bodies swinging in the southern breeze,
Strange fruit hanging from the poplar trees.

Pastoral scene of the gallant south,
The bulging eyes and the twisted mouth,
Scent of magnolias, sweet and fresh,
Then the sudden smell of burning flesh.

Here is fruit for the crows to pluck,
For the rain to gather, for the wind to suck,
For the sun to rot, for the trees to drop,
Here is a strange and bitter crop.

Remember Wayne Morse

Lynkurs i logikk

If Barack Obama wants to show he meant what he said about bridging the blue state-red state divide, there's an easy way do it: Ask the best of President Bush's appointees to stay on and adopt some of Sen. John McCain's better ideas.
- USA Today på lederplass

Og logikken i argumentet er som følger: Hvis Obama virkelig mente det han sa, så burde han ikke gjøre de tingene har sagt, og gjøre de tingene McCain sa i stedet.

The Moon is a Harsh Mistress

Amerikabrevet (vennlig hilsen Jesus Kristus)

Kjære USA,

Det har kommet meg for øre at dere har presidentvalg om et par dager. Jeg vet mange av dere har forsøkt å få tak i meg i lang tid. Jeg kan bare beklage, på vegne av meg selv, faderen og den hellige ånd, at vi ikke har hatt tid til å svare på alle henvendelsene. Vi regnet med at jeg hadde lagt igjen tydelige instrukser sist jeg besøkte dere. Apostlene mine lovte å ta notater og samle beskjedene i et slags nytt testamente, som et appendiks til de gamle lovene.

Did you not get the memo?

Saken er nemlig den at jeg vandret jorden som en palestinsk opprører. Jeg arrangerte stadig møter mellom opprørere, og spredte mine idéer om å hjelpe de fattige, og spre rikdommen rettferdig. Kjære USA, jeg er Jesus Kristus, og jeg er en palestinsk sosialist. Må jeg virkelig servere det med teskje?

Jeg har fått med meg at dere kaller dere en kristen nasjon, og at det står "In God We Trust" på pengesedlene deres. Derfor kan dere kanskje skjønne at jeg blir en smule muggen i skjegget når den ene presidenten sier at det er uamerikansk å "spread the wealth around"? Her legger jeg igjen helt klare instrukser for hva som er lov og hva som er fy-fy - og når dere endelig blir hjemme alene røsker dere bare fram spriten og hagla og herjer vilt?

Er det min feil? Har jeg gitt dere en dårlig oppdragelse?

Så et spørsmål til de mest religiøse av dere: homofili og abort? Var det virkelig det beste dere kom på å kjempe mot? Tror dere Gud er en republikaner? Tror dere jeg glemte å nevne aksjemeglere og investeringsbanker i Bergprekenen bare fordi jeg var litt bakfull den dagen? Hvorfor står det så lite om skattelette og økte forsvarsbudsjetter i evangeliene?

Uansett hvem som ender opp som president 4. november, så trenger vi å ta en skikkelig prat. I mellomtiden håper jeg at dere kan skumme gjennom biografien min, og særlig merke dere at jeg (Jesus) ikke på noe vis er:
- hvit
- heterofil
- kapitalist
- velstående (jeg eier faktisk ingenting)

Vi snakkes snart. Bare husk: jeg var en opprørsk, palestinsk sosialist. Det burde være alt dere trenger å vite akkurat nå.

Utålmodig hilsen,
Jesus Kristus

PS: bønner er like avleggs som fax. Jeg sjekker gmailen ganske jevnlig: saviour33@gmail.com.

Retten til ikke å bli kritisert

Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the Government for a redress of grievances.

- First Amendment to the United States Constitution

Visepresidentkandidat Sarah Palin uttalte nylig i et radiointervju at hennes first amendment rights ble truet av medier som kritiserte hennes kampanjemetoder. I følge Palins eksentriske tolkning av grunnlovstillegget bør altså pressen bare holde kjeft og sitere henne i rikt monn, når hun forsøker å spre usannheter om at motstanderen hennes vanker med terrorister og USA-hatere.

Palin er ikke den første som feiltolker det første grunnlovstillegget. Legg merke til de fem første ordene i teksten: "Congress shall make no law..." Det første grunnlovstillegget er en rettesnor for lovmakere og rettsvesen, og slår fast at disse borgerrettighetene skal ikke begrenses av lovgivning og -håndheving.

Dermed har Palin oppfattet the 1st amendment nøyaktig motsatt av dets egentlige betydning. Det finnes ingen lover som beskytter deg fra kritikk og nærgående spørsmål. Heldigvis.

Ikke nok med det. Samme lovtillegg skal garantere the right of the people peaceably to assemble. Dette kalles "right of association", og skal sørge for at ingen blir lovfelt eller diskriminert på grunnlag av hvem de omgås. At Obama skulle være uskikket som folkevalgt på grunnlag av at han har hatt samtaler med en påstått terrorist (den ikke lovfelte William Ayers), vil faktisk være i strid med the 1st amendment.

Det later til at pitbuller med leppestift ikke har særlig innsikt i juridiske emner.

You're all Joe the Plumber

4. november er det klart for finalen i denne runden av American President. Et par av sirkushestene har sikret framtiden om ikke seerne skulle stemme dem helt til det hvite hus. Sarah Palin skal få sitt eget talkshow, og Joe the Plumber håper på platekontrakt.

McCain selv har planer om å kaste seg på Dancing With the Stars.