onsdag, oktober 22, 2008

Vote Democrat, and the Democrat will kill you

Republikanernes kandidat John McCain ligger kraftig bak Barack Obama på meningsmålingene, og tiden begynner å bli knapp. Dermed har taktikken også endret seg. De er villige til å prøve å vinne med stygge knep. Tidligere har de angrepet demokratenes kandidat ved å argumentere: "Vote Democrat, and terrorists will kill you, because Democrats are soft on terrorism."

Det nye argumentet er: "Vote Democrat, and the Democrat will kill you."

Senator Obama påstås nemlig å være både sosialist og terrorist. Og publikum ved republikanernes valgmøter lar seg fyre opp. McCain og Palin løftes opp av heiarop og en brølende mobb som roper "terrorist" og "kill him!" når Obama omtales. Dette er publikumet republikanerne kaller sin "base". Tilfeldigvis er det arabiske ordet for "base" al-qaida. Jeg bare nevner det.

På et nylig valgmøte fikk en gammel dame mikrofonen av McCain, og sa at hun fryktet Obama - fordi "han er en araber". McCain svarer: "No, ma'm. He's a decent family man."

For du kan jo ikke være begge deler.



Synechdoche, New York

På fredag har filmen Synechdoche, New York verdenspremiére på et begrenset antall kinoer i USA. Manusforfatteren Charlie Kaufman debuterer som regissør med denne filmen, som han også har skrevet. Hovedrollen spilles av den glimrende Philip Seymour Hoffman, som i denne filmen gestalter teaterregissøren Caden Cotard.

Og hva betyr synekdoke? Som retorikk-nerd og ubeseiret i Trivial Pursuit er jeg en av de skrudde individene som faktisk går rundt og bruker slike ord. En synekdoke er en språklig figur, beslektet med metaforen og en undergruppe av metonymien, som bruker en del for å benevne en helhet (eller omvendt, helhet for del). Et eksempel kan være frasen "mange munner å mette" - der en munn språklig representerer sultne mennesker. Et annet eksempel, som vi sjelden tenker over, er å si "pressen" og med det mene nyhetsmedia som helhet. Uansett, nok ordkløyveri - her er traileren.

Fildeling og fremtiden

Film- og musikkbransjen har sendt sine horder av grå forretningsadvokater ut på en lang og utmattende svømmetur. Strømmen de svømmer mot er sterk og stri. Vi snakker selvsagt om bit torrents og fildeling. Striden er allerede noen år gammel nå, men posisjonene er like steile. Bransjen opplever salgstall i fritt fall, og sliter med å tilpasse seg ny teknologi. Debatten er fastlåst, pirater mot bransje, de snakker ikke med hverandre.

Den som kan sin teknologihistorie vet at bransjeadvokatene kjemper mot vindmøller. Skal strategien være å saksøke brukere og sabotere torrent-sider er kampen tapt på forhånd. Dette er ikke tiden for å ri på rettighetsprinsipper. De må tilpasse seg eller dø ut.

Første steg på veien for bransjen, og for artistene de distribuerer, er å gå inn i en rasjonell debatt. Hvordan kan nye artister etablere seg og skape inntekter i mp3-verdenen? Kan platebransjen overleve i sin nåværende form, eller må de legge ned sine store distribusjonsavdelinger og omstrukturere driften?

Organisasjonen FriBit har startet et prisverdig initiativ rundt fildelingens fremtid. FriBit skriver på nettsidene sine at de vil jobbe for bedre informasjon om hva fildeling faktisk er (dette er det mange som ennå ikke forstår, kanskje spesielt innen dagspressen). De ønsker dessuten å få i gang en løsningsorientert debatt om hvordan bransje og artister kan komme overens med fildelingen uten å angripe og fremmedgjøre sitt publikum.

Rasjonell debatt er dessverre en skjør, sårbar og sjelden fugl i den norske offentligheten. Derfor skal FriBit ha lykke til med initiativet, og forsøket på å debattere rasjonelt med konflikthungrige kulturjournalister og paranoide plateselskapsfolk med dødsangst.

lørdag, oktober 04, 2008

Cancer Homo Sapiens

Kreft oppstår når celler i en organisme vokser eller deler seg ukontrollert. Etter hvert som de syke cellene vokser danner det seg en svulst. Er svulsten ondartet vil veksten bare fortsette, og snart gjøre skade på vev og organer i nærheten.

Menneskehjernen er en type kreft. En håndfull millioner år tilbake skjedde det noe i hodet på en apelignende primat. Utenpå den fullendte lille hjernen denne primaten hadde, begynte celler å dele seg og vokse. Apen formerte seg, og overførte sykdommen sin til barna sine. En kjedereaksjon startet, og kreften vokste for hver generasjon. Den bygget en ondartet hjerne utenpå den sunne hjernen. Denne nye hjernen var en grotesk og absurd skapning - den ligner ikke noe annet i dette universet. Primatene, som før var perfekt tilpasset med sine primitive hjerner, fikk store problemer med sin nye hjernetilvekst. Den vokste stadig og overdøvet signalene og impulsene til den sunne hjerne, med nye perverse lyster og impulser.

Noen millioner år passerte. Planeten Jorden fikk sakte men sikkert symptomer på sin sykdom. Primatene gikk nå oppreist, og de gikk løs på omgivelsene rundt seg, konstruerte sin egne strukturer av dødt materiale, som snart fortrengte alt liv som hadde vært der fra før. En hver kreftsvulst vil metastasere, spre seg rundt i organismen via blodomløpet. Slik også med menneskene. De dekket kloden med milliarder av syke hjerner. Og kreften etset løs på alt levende vev rundt seg.

I kreftens siste stadier går sykdomsforløpet svært raskt. Organismens immunforsvar er så svekket at selv en liten infeksjon gir lammende sykdom. Feberen blir stadig høyere, klimaet vakler under vekten av kreftsvulstens avfallsstoffer. Ved hjelp av smertestillende og palliativ behandling kan de fleste terminale kreftpasienter dø en relativt smertefri og verdig død.

[Fritt etter Arthur Koestler.]

onsdag, oktober 01, 2008

Rovmuslimen

[Dagens gjesteblogger ønsker å være anonym, og representerer foreningen Ulv! Ulv!]

Det bobler av opprør og misnøye i utkant-Norge. Folk flest har sett seg lei på at myndighetene i Oslo bestemmer at Norge skal ha en levedyktig muslimstamme. De virkelighetsfjerne byfolka kan sitte der med frappuccinoen sin og bable om at en tilflyt av fremmede kulturer beriker Norge Men de har ikke kjent frykten bygdefolket erfarer når familien Hussein og Mansour lusker rundt fjøshjørnet. Vi tør ikke lenger sende sauene på beite, av frykt for at de skal ende opp i lammeragu og rullekebab. Vi tør ikke engang sende barna i barnehagen lenger, av frykt for at tantene skal snikinnføre sharia og gifte bort fireåringene våre før vi rekker å hente dem etter arbeid.

Det gis ikke lenger fellingstillatelse på vokseneksemplarer av muslimen her i Norge. Men tida har nå kommet for å pusse støvet av bessfar sin mauser og forsvare verdiene vi lever for: biffsnadder, ikke kebab; bunad, ikke burka; Herbjørg Wassmo, ikke Koranen; pedofil prest, ikke pedofil imam. Vi vil skyte muslimen for å bevare bygdenorge som det alltid har vært: paranoid, innavlet og furet værbitt.

Men la oss ikke selge hijaben før Fatima er skutt.

Fremstående forskere og nasjonalhelter som brødrene Anfindsen advarer oss om at muslimen føder store kull med valper hvert år. De formerer seg som varmt hvetebrød, og i nær fremtid vil rovdyra få flertall her i landet. Det ser mørkt ut for oss. Og kultureliten på Grünerløkka fråder i kommunistbartene og kaller oss rasister. Jeg skal ha meg frabedt å bli kalt rasist bare fordi jeg har et intenst hat mot alle utenfor den germanske rase.