Ytringstomhet

Er det et brudd på menneskerettighetene at det ikke er tillatt å vise politisk reklame på norsk TV?

Er det i så fall et brudd på mine menneskerettigheter at staten vil tvinge meg til å bruke bilbelte i trafikken? Eller at jeg ikke kan kaste fra meg søppelet mitt hvor jeg vil?

Slik kan det meste snus på hodet.

Ytringsfrihet er et upresist begrep, og det skaper mye forvirring. Å kritisere et undertrykkende regime er en ytring. Å lokke barn til å kjøpe helseskadelige burgermenyer med manipulerende TV-reklame er også en ytring. Et opplyst samfunn vil kunne se at vi ikke kan tillate og beskytte alle slags ytringer. Det finnes nemlig budskap som underminerer demokratiet vårt, som serverer oss løgner, som gjør oss dummere og som drukner viktigere saker i støy.

Vi trenger en mer presis definisjon av hva en ytring er og ikke er. Ytringsfriheten skal beskytte og tillate radikale og upopulære meninger. Men det er ikke dermed sagt at det skal være fritt fram for alt. Karikaturtegninger av profeter og messiaser på trykk er ytringer. Å spraye hakekors og "jødesvin" på en synagoge er ikke en ytring.

Vi snakker ikke nok om hva forskjellen er. Om hvor grensen går for hva som kan regnes som en ytring beskyttet av menneskets rettigheter.

Når det gjelder spørsmålet om politisk reklame er saken egentlig forbløffende enkel, og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tar dessverre riv ruskende feil. Alle politiske partier får ytre sine meninger uten begrensninger. Bare ikke i form av reklame.

Demokratiet vårt er truet, noe valgforskere har påpekt i lengre tid. Men det er ikke truet av islamister eller et undertrykkende sosialistregime. Det er truet av apati, lav valgdeltakelse og en innholdsløs, polarisert og personfiksert politisk debatt.

Å tillate politisk reklame er kanskje et steg framover. Problemet er at vi står på kanten av et stup.

Se også Abres innlegg om lokking av stemmekveg.

BloggAid 2009: Klem En Rasist

Blogg- og Kommentarfeltsdepartementet starter i disse dager opp kampanjen BloggAid for å rekke en hjelpende hånd til en neglisjert gruppe. I kommentarfeltene på landets nettaviser og blogger vanker nemlig hvileløse, anonyme kommentatører ridd av så kraftig bitterhet og angst at de er frarøvet muligheten for et normalt liv. De søker varme og ly i artikler relatert til innvandring og islam, der de straks brer ut en sovepose av skjellsord og dommedagsprofetier.

Dette er de forsømte, de glemte. De som samfunnet forlot i et annet århundre. Nå har de intet annet valg enn å søke likesinnede i blogg-ghettoer som document.no og forumene på Hegnar Online. Her dyrker de sin egen kultur og sitt særegne minoritetsspråk, preget av særskrivingsfeil og forvirret grammatikk.

Med BloggAid ønsker departementet å sette denne pressede minoritetskulturen på dagsorden. Inspirert av et pionerprosjekt i Sveits, ønsker departementet også å ta imot de tyngste misbrukerne i offentlige internettkaféer, der de kan komme og legge inn rasistiske kommentarer under kontrollerte forhold. Når suget etter en kommentar blir for stort kan nemlig misbrukeren rave rundt fra blogg til blogg og lire av seg hets og svartsyn, og dette kan ramme tilfeldig forbipasserende.

I forbindelse med BloggAid arrangeres nå også kampanjen Klem En Rasist. Bloggere som deltar som faddere i denne kampanjen skal ha åpne dører for kommentarfeltenes løse fugler, og la dem fritt uttrykke sin frykt og paranoia. Bloggefadderne skal så gi kommentarmisbrukeren en varm, virtuell klem, og sende dem videre ut på sin vandring med en lykkeønskning. En slik kampanje kan umiddelbart synes som en nytteløs bagatell, men for den forfrosne misbruker som sitter ved tastaturet og skjelver av frykt for muslimer og sharia, kan en dose nærhet og forståelse utgjøre en stor forskjell.

Gi din støtte i dag! Klipp ut banneret og bruk det på din egen blogg, og vis brukerne at det finnes hjerterom i kommentarfeltet ditt. Og skulle han kalle deg for en naiv, islamofil, stockholmssyndrombefengt, politisk korrekt, sosialistfascistisk, hijabelskende untermensch: husk å svare med et smil og en skikkelig virtuell bamseklem!

A priest, a rabbi and a mullah walks into a bar

Hijab har vært månedens ord. Den politiske debatten har vært fullstendig dominert av kjeklingen om muslimske politikvinner skal få bære hijab til politiuniformen eller ikke. Det er lenge siden jeg har sett en mer bortkastet og misforstått diskusjon. Det eneste resultatet er at temperaturen har økt ytterligere der det var ganske hett fra før. Den påståtte Oss mot Dem.

Diskusjonen er fullstendig uinteressant, noe de fleste ikke har forstått. Religionsfrihet må nemlig først og fremst bety frihet fra andres religion. Med det som ledende prinsipp finnes selvsagt bare et svar på hijab-spørsmålet: politiet er en ordensmakt, og skal ha vanntette skott mot alt religiøst. Ingen hijab.

Men skautkrisen, som Siv Jensen selvsagt har lagt sin elsk på, er også en del av et større problem. Det rådende narrativet siden 2001 er at vi har en kamp mellom sivilisasjoner: den jødisk-kristne mot den muslimske. Og de fleste intelligente mennesker har latt seg lure inn i denne falske polariseringen. Men de virkelige frontene står mellom det vitenskapsbaserte verdensbildet og abrahamsreligionene.

I alt bråket og våpengnyet fra kristne som slåss med muslimer som slåss med jøder som slåss med muslimer, er det fort gjort å glemme at de religiøse har samme gud og samme verdensbilde. Men det betyr selvsagt ikke at de kan leve sammen i fordragelighet. Den eneste måten abrahamsreligionene kan overleve på er ved å lage mest mulig bråk og å stritte mot historiens gang. For Jahve, Allah og gud har selvsagt fått sitt dødsstøt for lenge siden. Det neste steget i menneskets utvikling er å kvitte seg med religion.

Dypest sett er det nettopp det alt bråket dreier seg om. Abrahamsreligionenes dødskamp. Vi skal lures til å tro at det finnes bare to sider å velge mellom i alle disse konfliktene. Palestinerne eller Israel. Al Qaida eller NATO. Hijab eller Fremskrittspartiet. Blasfemi eller helligdom. Dypest sett er de alle på samme side.

Det som skjer når vi snakker om hijab hele dagen, leser om det i avisen og ser tåpelige debattprogram om det på TV, er at vi distraheres bort fra det som er viktig. Våre egne liv. Infrastruktur. Astronomi. Kreftforskning. Fornybar energi. Det er disse tingene som neste generasjon skal arve av oss. Men i stedet for å gi dem en bemannet ferd til Mars, ser det dessverre ut til at de fleste planlegger å gi dem den arvelige sykdommen som heter religion.

Den virkelige religionsfrihet er frihet fra religion.

Voldtekt - et hendelig uhell?

Her i Trondheim går det for tiden en rettssak mot to menn, som er tiltalt for å ha gruppevoldtatt ei 14 år gammel jente, mens de filmet overgrepet med mobilkamera. Politiet tok ut tiltale mot de to, en 19-åring og en 24-åring, etter å ha funnet overgrepsvideoene på den ene mannens datamaskin. Adresseavisen passer på å påpeke at de to gjerningsmennene er "etnisk norske".

I rettssalen i dag presterte advokat Steinar Wiik Sørvik, som er forsvarer for den ene tiltale, å komme med følgende utsagn om voldtekten:

- Denne saken handler om det er ens egen eller andres skyld når man foretar seg noe i beruset tilstand som man ikke ville gjort edru.

- Aktor mener tydeligvis at folk skal beskyttes mot seg selv. Dette heter ikke straffesak, det heter bondeanger.

Advokatens logikk er altså at jenta må ha ansvar for egne handlinger. Det at hun "hadde sex" med de to mennene er altså noe hun frivillig var med på, for senere å ha angret seg.

Statsadvokat Hans A. Vikheim sier til Adresseavisen at han synes Wiik Sørviks uttalelse er "upassende". Uheldig, upassende, så forsiktig går det altså an å ordlegge seg. I virkeligheten er selvsagt ikke Wiik Sørviks uttalelse upassende.

Den er helt for jævlig.

Det gir utrrykk for en advokat som har alvorlige problemer med sitt eget moralske kompass, og som har en fullstendig fraværende forståelse for det lovverket han har som yrkesvei.

Om det er noe som er upassende her så er det Wiik Sørviks blotte nærver i en overgrepssak. Voldtekt og seksuelle overgrep er et samfunnsproblem som har løpt løpsk, i motsetning til små bagateller som hijaber og snåsamenn. Avisene er fulle av hissige debattanter som høylydt krever at både den ene og den andre ministeren må gå. At jenter som har vært utsatt for overgrep møter et forskrudd mannshelvete i rettsvesenet ser det derimot ut til at de fleste finner seg i.

Relatert: se Hjortens innlegg om avisenes hang til å kalle voldtekt for sex.

Menneskehandel på norske gater

Akkurat nå i verdens rikeste land. Midtvintersnøen dekker bygatene. Handlegatene i de største byen bærer ikke preg av finanskrisen som herjer omverdenen. Kredittkortene gløder, kaffelatte fordøyes i bøttevis.

Mens de fleste av oss nyter velstanden, finnes de som er henvist til et liv i elendighet. Et liv på gata.

Studenter og andre arbeidsledige blir tvunget til å trekke på gatene i et forsøk på å skrape sammen nok til livets salt. Med et bedende blikk henvender de seg til menneskene som haster forbi:

- Har du et øyeblikk til Redd Barna?

- Kunne du tenke deg å støtte Amnesty?

- Hvilket mobilabonnement har du?

Bak denne offentlige ydmykelsen på norges gågater står kyniske bakmenn – lyssky organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Tele2.

Gatemiljøet blir stadig hardere. I tillegg til den offentlige tiggingen finnes en mørkere side: menneskehandel. Små barn fra den tredje verden kjøpes og selges på gatehjørnene. En solariumsgul eiendomsmegler lar seg friste av tilbudene. For et par hundrelapper handler han seg en treåring fra Eritrea. Han er en nå en såkalt “fadder”.

Den unge studenten som solgte barnet står tilbake med et forfrossent smil. Han kan ta seg råd til en dobbel porsjon nudler på hybelen i kveld.

Gjesteblogger: Onan Ås

[Presentasjon av dagens gjesteblogger, skrevet av bloggeren selv:]

Den særs begavede forfatter, teknolog, filosof og tidligere wunderkind Onan Ås er en ensom kjempe. Hans utrettelige kamp for fossilt brennstoff og mot islamofascistsosialistvelferdsnazister som Kåre Willoch har etterlatt dype spor, om ikke i det norske samfunnet, så i alle fall i kommentarfeltet på bloggen hans Onan9. Dype spor ble også satt i lommeboka hans da han debuterte som forfatter ved å trykke sin bok "Været eller ikke været" for egen regning. Forfatterdebuten hadde muligens vært litt mindre kostbar om Onan ikke insisterte på å trykke nidskriftet på papir utvunnet av utrydningstruet burmesisk teak. Han har aldri klemt et tre. Ei eller faller hans sæd til marken på daglig basis.

Hvis Hitler levde i Norge i dag, hvilket stortingsparti ville han da stemt på? Jeg er glad du stilte meg det spørsmålet, for det gjorde du nemlig, selv du kanskje ikke innser det selv, irrasjonell som du er. Hitler ville vært en eldre, tilsynelatende distingvert herre. Men under jakkeslaget ville det banket et råttent sosialisthjerte, og øynene ville fremdeles lyst av jødehat. Ja, Hitler ville vært prikk lik Kåre Willoch, faktisk.

Hitler ville også utgitt seg for å være forsker og deltatt blant humbugmakerne i FNs klimapanel. På fascistisk vis ville han dikte opp historier om at jordas klima forverres fordi jeg har vært slem gutt, akkurat slik mamma gjorde når jeg ikke spiste opp grønnsakene mine. Mamma stemte SV, og var naturligvis fascist. Derfor kvalte jeg henne med en paperbackutgave av The Fountainhead. Det var det eneste rasjonelle å gjøre.

Uansett, nok om mamma, tilbake til Hitler. Alle som gjennomskuet FNs klimaløgner ville Hitler samle i fagforeningsleire på Utøya, der SFO-jugend ville gått løs på dem med hockeykøllegrafer. På fritiden ville Hitler drukket gulrotsmoothies og spist soyaburgere og vanket på årsmøtene til Bellona og Blitz. Hitler var nemlig vegetarianer og opptatt av miljøet, noe som selvsagt beviser at begge deler er galt og ondskapsfullt.

Hitler ville vært støttemedlem i Hamas, og vært Plan-fadder for onde, ultranazistiske femåringer på Gazastripen. Selvsagt ville han, som alle sinnsyke sosialister, blandet seg inn i alle aspekter ved individets liv. Først med småting som påbud om bilbeltebruk, deretter røykeloven, forbud mot prostitusjon og til slutt ren ondskap som et helsevesen som er gratis for alle. Den typen fascistisk overvåkning som Hitler, Willoch og de andre sosialistnazistene står for, kjenner ikke grenser for privatliv og fritt valg. Den ene dagen blir det forbudt å kjøre på såkalt "rødt lys" (nok en FN-svindel), den neste dagen blir det forbudt å onanere, og staten straffer deg med et knips på pungen og husarrest. Nok et fellestrekk mellom Hitler og mamma.

Dersom du ikke ønsker å støtte opp om fascistiske ideer, bør du kjøpe boken min og være enig med meg. Deretter vil det mest rasjonelle være å skrive et brev til meg, for vi kan godt være venner. Jeg savner noen å snakke med ved oljefyren om kvelden, gjerne noen som liker turer i skog og mark, som ender med snauhogst og skogbrann. Så ikke vær et sosialistsvin: legg igjen en koselig kommentar på bloggen min, så kan vi være sammen. På en totalt individualistisk og egosentrisk måte, selvsagt.

Vær så snill?

VG-nett akkurat nå

Karadas ser ut til å nyte massasjen, mens Huseklepp er mer skeptisk.