I svensk høyesterett pågår for tiden en ankesak der pastor Åke Green står tiltalt for "hets mot folkegruppe" (homofile). Jeg synes denne saken er svært interessant, både i seg selv, og i særdeleshet med de prinsipielle spørsmål den reiser, om grensene for ytringsfriheten.
Her hjemme førte saken om nynazisten Terje Sjølie til debatt om det samme for noen år siden.
Spørsmålene jeg vil utfordre dere på er derfor: Bør ytringer som Greens og Sjølies være straffbare? Hvor bør grensene for ytringsfriheten gå?
Både Hjorthen, Tonje og Inkognito har skrevet sine innlegg om saken, og Fjordman har ravet om islam, som vanlig. Jeg synes utfordringen er viktig - her er mitt syn:
Skal Greens og Sjølies ytringer være straffbare? Nei, jeg synes ikke det.
Men likevel synes jeg alle slike saker bør gjennom hele rettsystemet, helt opp til høyesterett hver gang. Samtidig bør media og pressen dekke sakene nøye og kjøre kontinuerlig debatt. Bloggere bør blogge, folk bør snakke.
Nynazisten Sjølie er en enkel mann: han hater mørkhudede mennesker. Green er ikke særlig mer komplisert: han takler ikke at folk av samme kjønn kan bli glade i hverandre. Men disse enkle sjelene har en rolle å spille - de tvinger oss til å ta stilling til enkelte grunnleggende spørsmål. Slik kan ironisk nok hatske og løgnaktige ytringer få en opplysende effekt. For å si det litt banalt: opp av møkka Green sprer om seg kan det vokse blomster.
